Morten Traavik blir kalt en krigskunstner, og har provosert Forsvarsledelsen, som på sin side ikke vil kommunisere med ham. Dette er også noe han gir en kommentar til i sin siste installasjon YES/NO.

YES/NO består av to hvitmalte panservogner à 50 tonn plassert i Bjørvika, med YES og NO påmalt. Med dette stiller Traavik viktige spørsmål til Norges ambivalente forhold til militære intervensjoner i Irak, Afghanistan og Libya. For kunstneren stikker det også dypere; det fremstår også som et pek til hans tidligere arbeidsgiver Forsvaret som har utvist et slags ja/nei-forhold til hans bidrag som innleid Forsvarskunstner. I 2010 ble Traavik valgt som tidenes første Forsvarskunstner. To av fem av hans verk i sykluset HÆRWERK har blitt stoppet av Forsvarsledelsen.

Det kalles Sizzler, og det finnes intet vestlig forsvar mot det. Nå er det russiskproduserte missilet på vei ut i verden, og Kina har allerede utplassert det i sine ”Kilo-klasse” angrepsubåter. I USA er nervene i ulage.

Det var alltid en kritikk mot hangarskipene at de var sårbare mot angrep fra fiendtlige missiler eller torpedoer. De ville være, ble det sagt, ”sitting ducks” på de åpne verdenshavene.

Det fryktede scenarioet glimret imidlertid ved sitt fravær under hele den kalde krigen, dels – kan man anta – fordi sovjetstaten oppfattet innsatsen som flere hakk for høy, og dels fordi et hangarskip som strutter av selvforsvarsvåpen vil være i stand til å skyte ned de fleste innkommende missiler eller få dem ut av kurs. I dag er alle parametre endret hva angår krigføring på sjøen. For nå finnes det et monstermissil der ute.