Lederartikkel Offisersbladet nr 3 2009
Først til noe som ikke er fullt så morsomt, i alle fall ikke for en redaktør som ønsker å skrive artikler som informerer og engasjerer. I denne utgaven skulle jeg hatt en informativ og objektiv artikkel om vårt fremtidige valg av hovedflystasjon for våre kampfly, men det ble vanskelig, såpass vanskelig at jeg måtte kutte ut artikkelen i denne utgaven.
Det var nemlig ikke en eneste offiser i skvadronmiljøene i Luftforsvaret som ønsket (les tok sjansen på) å uttale seg offentlig! Ei heller leder for FS07, brigader Bastiansen, generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL), luftvingsjefene på Bodø eller Ørland kunne uttale seg. Det er for meg nærliggende å tro at GIL har gitt munnkurv til alle sine ansatte.
Om GIL har fått instrukser om dette fra Forsvarsdepartementet, på grunn av at denne saken ikke skal avgjøres før etter valget, skal jeg ikke spekulere i.
Uansett så er dette meget betenkelig! Før var det slik i Forsvaret at ansatte skulle være lojale til en avgjørelse som er tatt, men nå er situasjonen tydeligvis slik at de ansatte ikke engang har lov til å uttale seg i forkant av en avgjørelse. Jeg har mottatt svar fra kommunikasjonsenheten i FD på mine spørsmål, uten at jeg ble spesielt mye klokere av svarene. Det var uansett ikke nok til å få på plass en fullverdig artikkel. Representerer dette den nye åpenheten? Jeg for min del synes det er knebling av ytringsfriheten, og et slag i siden til tidligere uttalelser fra forsvarets ledelse om at offiserer oppfordres til å delta i den offentlige debatt. Og for å avslutte denne frustrasjonsmeldingen fra meg, så må jeg også si at artikkelen min om valg av fremtidig redningshelikopter er noe redusert, fordi munnkurv tydeligvis er gitt også i denne saken, spesielt til alt personell ved 330 skvadron. Kun justisdepartementet svarte på mine spørsmål. Å skrive artikkelen og forsøke å få informasjon rundt dette temaet, har føltes som å tråkke midt oppe i et vepsebol.
I denne utgaven har jeg også en artikkel om det forlengede helikopterbidraget i Afghanistan (NAD). Den ytterligere forlengelsen har fått relativt store konsekvenser for helikoptermiljøet i Luftforsvaret. De fleste ressursene er tatt fra 339 skvadron på Bardufoss, og har i realiteten lagt all annen operativ aktivitet død. Belastningen på de små spesialistmiljøene inklusive teknikerne er uholdbar, og personellmangelen så stor ved NAD/Afghanistan, at de nektes permisjon/leave iht Hovedavtalen og Permisjonsdirektivet. I en artikkel i Offisersbladet nr 1/2009, pekte faktisk oberst Kampenes i Luftforsvarsstaben på flere utfordringer ved en eventuell forlengelse av oppdraget. Blant annet slitasje på spesialistmiljøene og utfordringer ifm innføringen av det nye fregatt og kystvakthelikopteret NH-90. GIL har svart kort på mine spørsmål, øvrig personell i operativ tjeneste har vært helt avholdende. Mitt spørsmål blir: Personellet ved NAD gjør som vanlig en fantastisk jobb, men til hvilken pris? To ting til slutt – husk å melde adresseforandring, og god 17. mai feiring!
Einar Holst Clausen Redaktør
(0) Trackbacks •