Stormpanservognen CV 90 var en viktig hjelper for de norske styrkene ved kampene i Ghowrmach i oktober/ november. Offi sersbladet har intervjuet en erfaren vognkommandør om vognas egenskaper i felt.

- Å se at systemet fungerer, er veldig tilfredsstillende for oss som har jobbet lenge med den, forteller løytnant og vognkommandør i 2. bataljon, Eivind Røysland. Han var med på kampene mot afghanske opprørsstyrker i oktober/ november.
- Vi var i fremste linje sammen med den afghanske nasjonale hæren og bekjempet mål på relativt langt hold.
- Fienden hadde ikke panservogner, og de hadde særdeles begrenset med langtrekkende panser-brytende våpen. Vi ble beskutt, men ikke truffet. Kort fortalt; det er fortsatt ingen som vet hva vogna tåler av våpen.
Combat Vehicle, eller CV90, er et svensk pansret kjøretøy, produsert av BAE Systems’ underavdeling Land Systems Hägglunds.  På midten av 1980-tallet begynte de på en familie av kampkjøretøyer for den svenske hæren. I 1994 ble de første CV90-vognene levert til det norske Forsvaret. Ordren var på 104 kjøretøy. I dag benyttes den av flere avdelinger i Hæren, i tillegg til de norske ISAF-styrkene i Afghanistan. I løpet av de siste års omorganisering av Forsvaret har stormeskadronene inntatt en viktig posisjon og den blir kalt” panserbataljonens spydspiss”. For to-tre måneder siden fikk CV90 omsider vist sine egenskaper i strid.
- Det har vært mye diskusjon i forkant av hvorvidt den ville klare varme forhold, sier Røysland.
- Vogna er egentlig bygget for vinterforhold, og spesielt kjølesystemet er ikke bygd for de temperaturene som er her i Afghanistan. Den erfaringen vi har gjort når det er 40-50 grader på dagtid, er at det påvirker og at vi får høyere motortemperatur Men det har ikke vært noen ytterligere problemer med den. Det gir noen begrensinger, men ikke noe voldsomt, utdyper vognkommandør Røysland.
- På flere måter fungerer vogna optimalt, fremholder Røysland. - Mobiliteten er bedre på CV90 enn på Leopard 1-vogna, i og med at den er en lettere vogn. På den vogna vi har her nede med minepansring, ligger vekta på 28 tonn. Gamle Leopard har 42 tonn. Nå har vi 600 hestekrefter, mens gamle Leopard 830 hestekrefter, så det er klart at vi har mer å gå på per tonn vekt.
Sånn sett er vogna sprekere i den forstand, forklarer Røysland.
- Men når en ser på Leopard 2, som er i ferd med å innføres, er nok den hakket bedre igjen, med tanke på antall hestekrefter.
Men når en begynner å nærme seg en vekt på 60 tonn gir det mer begrenset mobilitet i forhold til bruer og den slags.
- Vogna er jo høyteknologisk, selv om det er ikke lett å se utenfra, forteller Røysland. På det kritiske planet trekker vognkommandøren frem vibrasjonene.
- Vogna er bygget for å holde 60-70 kilometer i timen. Det er veldig mye vibrasjoner, når vi kjører. Det blir veldig slitsomt i lengden, ikke minst for skytter, som kanskje ligger i siktemidlene opptil 12 timer i strekk. Men det kommer jo an på underlaget. På grusveiene her nede rister den usannsynlig mye, mens på sand merkes det lite, men det er klart det er en påkjenning.
- Til å være en vogn som er byget for arktiske forhold og vinter, snø og fjell, så klarer den seg imponerende bra her nede.
Det er et multi-rolle-kjøretøy, det vil si at den kan brukes i alle typer klima og mange slags oppdrag, avslutter løytnant Røysland.
Tekst: Nils Vermund Gjerstad

- Jeg tror det er bra at Norge fortsetter å satse målbevisst på å være i Afghanistan, sier oberst Ivar Sakserud. I hans tid som kontingentsjef i Afghanistan har regulære norske soldater deltatt i de hardeste trefningene siden andre verdenskrig.

Mazar-el-Sharif: Det er søndag i den store, norske leiren som ligger i ørkenområdet utenfor byen Mazar-el-Sharif. Camp Nidaros ligger like ved siden av en stor tysk leir, og er basen til ca. 400 norske soldater

Vinteren har nettopp satt inn i Afghanistan, og klimaet har gått fra sommer til vinter i løpet av et par dager. Det er søndag og såkalt ”late start”. Det vil si at soldatene får sove litt lenge før de setter i gang med daglige gjøremål

Staben holder til i et hjørne av leiren, i et telt kalt Stjernen. Oberst Sakserud forbereder seg til møte med sjefen i den tyske leiren, men har tid til en prat på sitt kontor med Offisersbladet før det. Selv om styrken er innkvartert i telt er standarden imponerende høy, med klimaanlegg og det hele. På kontoret i teltveggen har han også fått opp bilde av kong Harald