US army og Marine corps tenker nå i nye baner når det gjelder beskyttelse av egne styrker i Irak og afghanistan, skriver analytikeren nathan hodge. ”noen ganger er det slik at jo mer du beskytter dine styrker, desto mindre sikker vil du være.” står det i en nytt counter insurgency håndbok.

Bare for budsjettåret 2008 har Bushadministrasjonen foreslått svimlende 15,2 milliarder dollar til styrkebeskyttelse og anti IED (Improvised Explosive Devices) tiltak.
USA har en egen JIEDDO (Joint IED Defeat Organisation) i arbeid og satser sterkt på MRAP (Mine Resistant Ambush Protected) kjøretøyer. Samtidig har RoE (Rules of Engagement) vært i nærmest konstant konflikt med ønsket om ikke å ramme uskyldige sivile. Et av svarene på dette problemet er innføringen av de første ikkedødelige våpnene i felten.
Et hovedproblem er at styrkene stort sett ligger i sterkt beskyttede baser, isolerte fra samfunnene rundt. Et annet, sentralt eksempel på isolasjon er Route Irish, motorveien fra Bagdad internasjonale flyplass og til den grønne, ekstremt beskyttede og isolerte sonen for utlendinger inne i byen. Personelltransporter på ruten foregår med Rhino Runner pansrede busser med tung væpnet eskorte. På kjøretøyene står det med stor, engelsk og arabisk skrift: ”Fare! Hold 100 m avstand.” Sånt gir ikke mye kontakt med befolkningen.
endring Sjefen i Irak, general David Petraeus, har imidlertid knesatt at hovedfokus i counter insurgency operasjoner må være å beskytte lokalbefolkningen. Flere styrker er sendt til mindre, fremskutte posisjoner i befolkede områder der de prøver å opprette sikkerhet så og si bygning for bygning.
Dette innebærer økt bruk av fotpatruljer, ikke minst for å samle etterretning gjennom kontakt med befolkningen. Nå heter det: ”Ut og gå - forflytt i kjøretøy, arbeid (patruljer) til fots.” Resonnementet er at kjøretøypatruljer blir isolerte og ikke minst forutsigbare i sine bevegelser, og sårbare for IED’er og EFP’er (Explosively Formed Penetrators). Lite vinnes i form av sikkerhet mens mye tapes i effektivitet.
eoF håndbok For vel et halvt år siden kom det en ny EoF (Escalation of Force) håndbok som bl.a.
sikter på å redusere sivile tap, og samtidig holde egne tap nede.
Et sentralt problem er opptreden ved veisperringer og checkpoints. Ved mistanke om at man utsettes for en selvmordsbomber eller flere har soldatene ofte bare mellom tre og syv sekunder å reagere på. Hvis det dreier seg om uskyldige sivile som ikke følger instrukser eller som gjør uventede bevegelser, resulterer en feilaktig beslutning på disse få sekundene ofte i sivile tap. Den samme problemstillingen gjør seg gjeldende nær konvoier.
I arbeidet med å bedre prosedyrene ved veiposter og sperringer har amerikanerne nå trukket inn akademikere, menneskerettinghetsgrupper og journalister.
Med EoF håndboken følger også en DVD med simulerte ”skyt-skyt ikke” situasjoner.
Et viktig taktisk moment ved planlegging av sperringer og poster er å søke å øke antall sekunder soldatene vil ha til rådighet før de må beslutte om de skal skyte eller ei, og kanalisere trafikk slik at muligheten til å hindre eskallering økes.
Håndboken har også et kapittel skrevet av den uavhengige organisasjonen CIVIC (Campaign for Innocent Victims in Conflict) som prøver å beskrive de farlige situasjonene sett slik sivile gjerne opplever dem.
Bedring, men - - Involverte menneskerettinghets organisasjoner synes å mene at det har funnet sted en viktig mentalitetsendring og at viktige skritt er tatt, men at mye gjenstår.
I en rapport fra Carr Center for Human Rights heter det, om oppleggene til National Training Center (NTC), Fort Irwin, California: ”NTC’s realisme er utilstrekkelig til å øve soldatene i å bekjempe opprørere i byområder og samtidig minimalisere tapene. Soldater klagde gjentatte ganger over at de simulerte landsbyene er for små og at det er for få mennesker der, inkludert sivile.” Forskeren Bonnie Docherty tilføyde: ”Enkelte øvingsscenarier, særlig vedrørende farlige utfordringer med kjøretøyer og checkpoints, er begrensede.” Slike rapporter og uttalelser viser imidlertid at i USA har det utviklet seg dialog og samarbeid mellom de militære og slike uavhengige organisasjoner.
Av John Berg, forsvarsanalytiker

I linkøping jobber nå Saab på spreng med ombygging og modernisering av sin JaS Gripen. den 23. april skal nemlig Gripens nyeste c/d versjon rulles ut av hangaren, for å møte et stort pressekorps.

Som tidligere omtalt i Offisersbladet, gjennomgår Gripen nå en radikal modernisering og oppdatering av flyets avionikk, motor og skrog. Gripen er nå inne i en fase hvor fabrikkens testflygere har hatt, og fortsatt foretar testflygninger med en rekke avanserte elektroniske moderniseringer. Offisersbladet møtte testflyger Rickard Ljungberg i Linkøping, og han kunne fortelle om vellykkede testflygninger så langt, men at mye gjenstår i forhold til at Gripen nå skal gjennom en større ombygning, som krever et betydelig antall tøffe tester i luften. Som man kan se av bildet, har Gripen en improvisert anordning på halepartiet, som kan utløse en stor fallskjerm i tilfelle alt skulle gå galt under testflygning. I tillegg til at piloten skyter seg ut, utløses fallskjermen og flyet daler relativt rolig ned uten de største skadene.
Saab har siden 1941 produsert over 4.300 fly, og er stolte over at de allerede produserte Gripen flyene, har fløyet over 100.000 timer uten alt for store problemer.  I møte med Gripen, sa Peter Liander følgende om status i arbeidet med Gripens nye versjon C/D N: - För närvarande pågår bygget av flygplanet. Det kommer att visas upp första gången den 23. april, med ny motor, och med den nya utföradet av landställ och vingarna. Några testflygningar kommer inte att ske före detta tillfälle. Den första flygningen kommer att genomföras senare under 2008.
Offisersbladet kommer tilbake med en artikkel fra Linkøping når C/D versjonen er ferdig.
Tekst og foto- Einar Holst Clausen