Innledning og prosess.

Med bakgrunn i blant annet anbefalingene som ble gitt av Forsvarspolitisk utvalg (FPU), samt i Forsvarssjefens Forsvarsstudie 2007 (FS 07), fremmet Forsvarsdepartementet (FD) 28. mars 2008 sine anbefalinger om videreutvikling av Forsvaret i neste langtidsperiode, formalisert i St.prp.nr. 48 (2007-2008) – Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier – for godkjenning i Statsråd .
St.prp.nr 48 (2007-2008) har videre gjennom våren vært til behandling i Stortingets forsvarskomite, som i sin tur fremmet sin anbefaling til Stortinget gjennom Innst. S. nr. 318 (2007-2008) .
(Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen basert på St.prp.nr. 48) Med Regjeringens stortingsflertall var det denne gangen ikke mulig å oppnå et bredt forsvarspolitisk forlik, og Stortingets føringer for videreutviklingen av Forsvaret i neste langtidsperiode, er i det alt vesentlige sammenfallende ned Regjeringens anbefalinger i St.prp .
nr. 48 (2007-2008) .
Gjennom Stortingets behandling og godkjenning av Innst. S. nr .
318 (2007-2008) torsdag 19. juni 2008, ble målene for videreutviklingen av Forsvaret i neste langtidsperiode vedtatt. Dette ga igjen grunnlaget for FDs Iverksettingsbrev (IVB) til etatene, hvor tiltak og oppdrag for å oppfylle Stortingets vedtak formaliseres .
Iverksettingsbrevet for langtidsperioden 2009-2012 ble formelt overlevert FSJ tirsdag 8. juli 2008 .
Iverksettingsbrevet gir FSJ de oppdrag og rammer som er nødvendig for at han skal kunne gi sine oppdrag og føringer for gjennomføringen til sine underlagte sjefer. Dette skjer gjennom utarbeidelse av Forsvarssjefens Gjennomføringsdirektiv (GFD), og gjelder for hele planperioden 2009-2012. Utarbeidelse og godkjenning av GFD skal behandles i henhold til Hovedavtalen i Staten (HA), og er første gang medbestemmelse kommer til anvendelse i slike beslutningsprosesser. Medbestemmelsen vil ikke gjelde i forhold til de oppdrag og politiske føringer som er gitt i IVBen, men i forhold til gjennomføringen av oppdragene innenfor FSJs handlingsrom .
Utarbeidelsen av GFD skal basere seg på IVB, og kan normalt først starte når IVBen formelt foreligger. Med bakgrunn i integrert strategisk ledelse og integrerte prosesser i FD, har imidlertid arbeidet med utarbeidelse av GFD denne gangen startet parallelt med ferdigstillelsen av IVBen. Første utkast til GFD ble sendt på høring hos kapitteleierne før IVBen formelt var overlevert .
Arbeidstakerorganisasjonene er lovet en kopi av neste høringsversjon, før Gjennomføringsdirektivet formelt skal drøftes, tentativt månedskiftet august/september 2008. Godkjent GDF forventes utgitt medio september, og danner det formelle grunnlaget for det arbeidet og tiltak som må iverksettes av FSJ’ens underlagte sjefer for å følge opp Stortingets føringer for neste langtidsperiode. I den grad FD har behov for å iverksette tiltak allerede i inneværende år, vil dette komme som presiseringer, endringer og tillegg (PET) til IVB for 2008 .
Selv om den politiske prosessen fra FD’s utarbeidelse av St.prp.nr 48 til Stortingets behandling av Innst.S.nr. 318 og utgivelse av IVBen formelt ikke er underlagt medbestemmelse i henhold til HA, betyr ikke dette at BFO ikke har bidratt i prosessen. BFO har som det er orientert om tidligere, bidratt aktivt gjennom hele prosessen i forhold til utarbeidelsen av FS 07 og St.prp.nr. 48. I denne sammenheng er det gitt mange skriftlige innspill, samtidig som det er gjennomført en rekke møter med de ansvarlige for prosessene .
Arbeidet med utarbeidelsen av IVBen startet i FD parallelt med at St.prp.nr 48 ble fremmet. Arbeidet har vært ledet av FD V, men har involvert de fleste avdelingene i departementet, samt i noen grad Forsvarsstaben gjennom Personell-, økonomi- og styringsstaben (FST/PØS). BFO har gjennom en rekke kontaktforummøter i FD i grove trekk blitt orientert innholdet i dokumentet, samt om utviklingen i prosessen. Det har i disse møtene vært åpnet for å komme med synspunkter og kommentarer, men siden informasjonen har vært overordnet og generell, har kommentarene blitt tilsvarende, med ett unntak. I forhold til IVBens kapittel 7, Personell og kompetanse, fikk vi på et møte like før sluttføringen av IVBen muligheter til å lese og kommentere innholdet i dette kapittelet. BFOs kommentarer til utkastet av kapittel 7 er i stor grad hensyntatt av FD i den endelige IVBen .
Videre har BFO vært aktiv inn mot Forsvarskomiteen i forbindelse med deres behandling av St.prp.nr. 48. Det er også her gitt skriftlige innspill, gjennomført ulike møter, samtidig som BFO gjennom høringen i komiteen hadde 30 minutter alene med hele komiteen, hvor det var tid til både innledende kommentarer, spørsmål og svar .
BFO ser nå frem til den videre prosessen med ferdigstillelse av Forsvarssjefens Gjennomføringsdirektiv. Det som imidlertid blir avgjørende for om Forsvaret skal klare å nå de politiske målene for neste langtidsperiode, er en god og inkluderende prosess på alle nivå når planer og oppdrag skal omsettes i konkrete handlinger ute ved de lokale avdelingene. Her blir det helt avgjørende at alle parter blir involvert i henhold til intensjonen i Hovedavtalen, samtidig som det settes av nok tid og ressurser til en god og forsvarlig prosess .
Noen kommentarer til Iverksettingsbrevet Iverksettingsbrevet for langtidsperioden 2009-2012 finner dere i sin helhet på BFOs hjemmeside (http://bfo.no/), og BFO vil nedenfor kun komme med noen overordnede betraktninger og kommentarer .
IVBen gir som sagt FDs oppdrag og rammer til FSJen for å iverksette Stortingets føringer for utviklingen av Forsvaret i neste langtidsperiode. Målsettingen med denne langtidsplanen er å styrke og videreutvikle Forsvaret, slik at det blir bedre balansen mellom de oppgavene Forsvaret skal utføre, strukturen og ressursene. I hvilken grad dette vil lykkes, er i stor grad avhengig av at forutsetningene for de foreslåtte tiltak innfris. Dette gjelder spesielt i forhold til de økonomiske forutsetningene, og da både i forhold til de økonomiske beregningene som er lagt til grunn for anbefalingene, men ikke minst finansieringen av Forsvaret gjennom de årlige budsjettene .
Etter BFOs oppfatning er IVBen både omfattende og på noen områder detaljstyrende, mens den på andre områder er mer generell og gir FSJ nødvendig handlingsrom for en hensiktsmessig gjennomføring .
Der IVBen går langt i å detaljstyre, innskrenker den også områder som normalt ville vært underlagt medbestemmelse i henhold til Hovedavtalen. Eksempel på dette er organiseringen av Forsvarets øverste ledelse, hvor FD fastslår at det for nivået under FSJ kun skal være 10 direkte underlagte sjefer (DIF). FD har videre i stor grad besluttet lokaliseringen av disse, hvor blant annet generalinspektørene skal flyttes ut av FST, samlokaliseres med og bli sjef for egen forsvarsgren. Videre griper FD inn i gjennomføringen ved å sette, etter BFOs oppfatning, alt for knappe tidsfrister for når endringene skal være gjennomført. BFO har gjennom hele prosessen vært svært kritisk til anbefalingen om å flytte generalinspektørene ut av Forsvarssjefens etatsledelse (FST), da dette i stor grad vil svekke FSJens rolle som militærfaglig rådgiver for Regjeringen .
Videre er BFO svært kritisk til de knappe tidsfrister FD har satt for omorganiseringen av Forsvarets øverste ledelse og etableringen av et nytt Fellesoperativt hovedkvarter (FOH). Ikke bare griper denne styringen inn i gjennomføringen som normalt er underlagt medbestemmelse, men den korte tidsfristen vil også etter BFOs oppfatning vanskeliggjøre en forsvarlig prosess for omorganiseringen. Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg (FHAMU) behandlet i juni et forslag til en ”Dreiebok for omstilling i Forsvaret”, som for planformål beskriver aktiviteter og tidsforbruk for ulike omstillingstiltak. FHAMU vedtok å anbefale at ”Dreieboken” skulle legges til grunn for gjennomføringen av fremtidige omorganiseringer i Forsvaret. FDs fastsatte tidsplan ”tvinger” likevel FSJen til allerede ved første omorganisering etter vedtaket, til ikke å ta hensyn til FHAMUs vedtak og anbefaling .
BFO er bekymret for om det faktisk er mulig å gjennomføre omstillingen innenfor gjeldende lov og avtaleverk med det tidsløpet FD legger opp til for deler av omstillingen .
Nedenstående tabell viser FDs føringer for de ulike organisasjonsendringene. Tabellen gir ikke et fullstendig bilde, da FD i forhold til etableringer i 2009 også har beskrevet tiltak som skal være iverksatt allered 1. januar 2009 og de fleste endringen implementert innen 1. august 2009 .
BFO er imidlertid tilfreds med den oppmerksomheten personell og kompetanse har fått gjennom hele prosessen, og at det er tatt inn som et eget kapittel i Langtidsplanen og IVBen. Selv om kapittelet om personell og kompetanse er omfattende og spenner over et stort område, gir det etter BFOs oppfatning føringer og rammer på et hensiktsmessig nivå. Det vil si at det setter krav og mål for den videre utviklingen av området, men overlater i stor grad til etaten og partene hvordan målene skal nås .
Eksempel på dette er videreutviklingen av personellkorpset, hvor FD denne gangen kun gir overordnede føringer og retning for utviklingen. Tidligere har dette ofte vært regulert i IVBen med konkrete tall for hver personellkategori, samt føringer for antall stillinger på de ulike gradsnivå. IVBen legger denne gangen til rette for at det er behovene synliggjort gjennom Forsvarets struktur og organisasjonsplaner som danner grunnlaget for personellstrukturen .
BFO er videre tilfreds med den oppmerksomhet familie- og livsfasepolitikk, helse, miljø og sikkerhet og personell i utenlandsoperasjoner har fått i IVBen, men hadde ønsket at FD hadde gått enda lenger i å beskrive en intensjon i forhold til belastning og rotasjonsmønster for deltagelse i internasjonale operasjoner .
Etter BFOs oppfatning burde man også fra politisk hold signalisert at en normal rotasjon etter forholdet 1:5 er en ønsket målsetting .
BFO støtter også de endringene som foreslås i forhold til gjeldende Befalsordning, hvor man nå legger til rette for økt bruk av beordring for de laveste gradsnivåene. Så lenge dette kombineres med tilsvarende endringer i avansementsordningen, slik at denne gruppen sikres en hensiktsmessig gradsutvikling, vil endringe etter BFOs oppfatning bidra til en mer hensiktsmessig og forutsigbar forvaltning. Her legges det til rette for at både Forsvarets og den enkeltes behov for forutsigbarhet i større grad kan ivaretas gjennom forpliktende tjenesteplaner .
BFO har imidlertid hele tiden argumentert for at ovenstående endring også burde gjelde til og med løytnantsnivå, slik at man blant annet får en enhetlig forvaltning av avdelingsbefal. BFO forventer at dette skjer når ordningen evalueres .
BFO har gjennom hele prosessen fra utarbeidelse av FS 07 til Stortingets behandling av Langtidsmeldingen fremmet mange innspill i forhold til Forsvarets fremtidige struktur. BFOs største bekymring er knyttet til de personellmessige konse- kvensene ved de foreslått organisasjonsendringene, og da i første rekke i forhold til hvilke konsekvenser dette vil få for Forsvarets evne til å rekruttere og ikke minst beholde kvalifisert personell. Ut over dette vil vi kun knytte noen korte kommentarer til den vedtatte strukturen .
Selv om Hæren ikke tilføres en fjerde manøverbataljon som BFO har argumentert for, er BFO tilfreds med at Hæren nå styrkes .
Dette er viktig og et riktig signal i forhold til å bidra til et bedre arbeidsmiljø og en forsvarlig arbeidsbelastning for Hærens personell, både nasjonalt og internasjonalt. BFO er imidlertid usikker på om strukturens behov for vernepliktige er tilstrekkelig for sikre en tilfredsstillende rekruttering til videre utdanning eller tjeneste i Forsvaret, ikke minst gjelder dette i forhold til forsvarsgrenenes produksjonsansvar for Heimevernet .
BFO er videre glad for at det ble funnet rom for å videreføre Skjold-klasse MTB, men er skeptisk til nedleggelsen av rekruttutdanningen på Madla, hvor det er investert betydelige beløp i tidsriktig og velfungerende bygningsmasse .
BFO vil i arbeidet videre med implementering av IVBen jobbe for en best mulig prosess på alle nivå, slik at medbestemmelsen blir reell og personellet blir ivaretatt på best mulig måte. Tiltakene vil berøre de fleste, og BFO ønsker alle lykke til!
Av Tom Skyrud Forhandlingsleder BFO

Senior National Representative (SNR), Oblt Dag ”Surf” Simastuen, reflekterer over jagerflyger utdannelsen ved Sheppard Air Force Base (AFB), Texas, USA.

Jeg var selv elev på Euro Nato Joint Jet Pilot Training (ENJJPT), Sheppard AFB i 1987- 88, og ble tildelt flygervingen i april 1988 .
Siden de dager har det blitt mange meningsfulle, fartsfylte og innholdsrike år i Luftforsvaret ved flere F-16 skvadroner i inn- og utland, flyging i internasjonale operasjoner, skolering ved Forsvarets skoler, og som skvadronsjef for 331 skvadron. Med stor interesse for å gjøre andre gode, er det meget interressant og givende å inneha en stilling som SNR og instruktør ved ENJJPT, i tillegg til å være SNR for den generelle flyger- og navigatør utdannelsen i USA og Canada .
ENJJPT ble offisielt åpnet i 1981, og Luftforsvaret var raskt med på programmet med norske flyelever. Programmet representerer et multinasjonalt treningsmiljø for NATO land, og gir offiserene en glimrende mulighet til å trene med fremtidige samarbeids partnere fra forskjellige land. Det kan være begynnel sen for fremtidige operasjoner hvor man integrerer NATO land for fremtidige NATO oppdrag. ENJJPT introduserer koalisjons konseptet og skaper forståelse for fremmede kulturer og forskjeller mellom nasjonene som deltar i programmet. Dette er igjen viktig for gjensidig respekt og gir økt mulighet til å operere sammen, orkestrere slagkraft og styrke i pågående og fremtidige konflikter .
Gen Lt (p) Wilhelm Mohr var hovedtaler og æresgjest ved en graduasjon på Sheppard AFB i september 2006. Under dette besøket avduket han en kopi av avdelingsflagget fra ”Camp Little Norway” i Canada, hvor Norge utdannet flygere under den andre verdenskrig. Den norske kontingenten ved Sheppard AFB viderefører med dette offisielt navnet “Camp Little Norway” .
Det koster mye penger å utdanne våre jagerflygere, og vi trenger de beste til å gjøre dette, i det beste programmet som i dag eksisterer. I tillegg til at ENJJPT i seg selv er et meget godt og solid program, har Luft forsvaret i dag en svært erfaren instruktør stamme ved Sheppard AFB .
Samtlige instruktører har operativ bak - grunn fra F-16 og andre typer jagerfly .
Hensikten med rollen som SNR og rollen til de øvrige instruktører er å følge opp flygende perso nell på utdanning, være gode rollemodeller, og drive kontinuerlig rettledning under flyger utdannelsen. Felles for alt norsk personell her borte, instruk- tører og det administrative elementet, er at vi er her for våre flyelever. Vi skal som enkeltindivider og som et team i fellesskap gjøre andre gode. Ved å skape et miljø hvor trivsel og trygghet er et hoved fundament, kan vi få det beste ut av hvert enkelt individ. Dette er en del av kunsten og oppskriften for å gjøre andre gode .
Luftforsvaret har i dag instruktører på alle flytyper på Sheppard og innen de fleste disipliner som eksisterer i ENJJPT organisasjonen. De norske instruktørenes ansvarsfelt dekker hele spekteret som inne bærer blant annet ledelse av skvadron, ledelse av ”flight” (en flight består av ca 12 elever fra forskjellige nasjoner), kvalitetsikring og evaluering av instruktører, evaluering under eksamensflyging for elever, og andre viktige og sentrale gjøremål i de respektive ”flighter”. I tillegg har vi en instruktør på den videregående utdann elsen, Introduction to Fighter Fundamentals (IFF), som også gjennomføres på Sheppard AFB etter tildeling av flygervingen .
Dette er flygernes første introduksjon til å bruke flymaskinen som en våpenplattform .
De norske instruktørene ut merker seg ved dyktighet, har et godt rykte og oppnår gode resultater generelt. Som eksempel kan nevnes kaptein Alexander Tuft som ble nominert til beste instruktør blant alle nasjoners instruktører i 2007 .
Utdannelsen består i hovedsak av ca 6 måneder på flytypen T-37 (flytypen T-6 fra 2009 for norske elever), ca 7 måneder på T-38C, og om lag 3 måneder på IFF med flytypen T-38C. Etter dette går veien videre til Tucson Air National Guard i Arizona og F- 16 .
Det er ikke kun det faglige som står i fokus ved Sheppard AFB og ”Camp little Norway”. Hypotetisk ville sikkert våre elever kommet seg gjennom utdannelsen uten noen norske instruktører her borte, men det er den komplette offiser som vi skaper som jeg ser som svært viktig. Kombinasjonen av flyger og offiser skaper et fundament, med en grundig forståelse av hva Luftforsvaret krever av den enkelte, og innsikt i hvilke oppgaver som venter, både på norsk territorium og i internasjonale operasjoner .
Ansvar, respekt og moral står i fokus. På ENJJPT lærer man å samarbeide med andre, hvor “teamwork” og sterk disiplin gir gode resultater. Norske flyelever har tradisjonelt sett oppnådd meget gode resultater ved Sheppard AFB. ENJJPT har også en form for pris, “ENJJPT Star” .
Nåværende F-16 flyger, John Fredrik Gjerlaug (nå ved 338 skvadron, Ørland Hovedflystasjon) som i sin tid oppnådde særdeles gode resultater under sin utdanning ved ENJJPT, innehar denne .
Dette er noe vi nordmenn her borte er meget stolte av .
I disse dager gjennomføres innføringen av flytypen T-6, og to av de norske instruktørene flyr nå denne flytypen. Dette er en moderne propellflymaskin, med moderne utstyr som tilfredsstiller dagens krav. Dessuten er T-38C oppdatert med ny avionikk og “glass display” i cockpit. Dette er meget godt utstyr for å forberede flygerne våre på maskiner som Luftforsvaret opererer, og vil operere fremover. I fremtiden vil Luftforsvaret øke antall elever på den første flytypen T-37/T-6. Etter denne perioden på sirka 6 måneder, vil noen få elever bli plukket ut til flermotorutdannelsen andre steder i USA, mens de resterende vil fortsette på Sheppard på jagerflyutdannelsen. Dette er etter min mening et klokt valg siden utdannelsen på Sheppard AFB introduserer teamwork, den beste trening og høy disiplin. Dette vil resultere i en meget god start for alle kategorier flygende personell. Jo større antall elever vi kan få gjennom deler av ENJJPT utdannelsen, dess bedre vil det være for Luftforsvaret på sikt .
Med elever som hovedfokus, og hovedmål å gjøre disse så dyktige som overhodet mulig, i tillegg til nødvendig vektlegging på den militære profesjon, er vi ved “Camp little Norway” med på å skape luftmakt fra fødselen .
Av oberstløytnant Dag Simastuen