I en tid hvor det er lett å skrive om ting som ikke er fullt så bra i Forsvaret, både med tanke på en kaotisk omstilling, og en slitsom tid for personellet, er det spesielt hyggelig å komme med en gladhistorie.

Denne gangen er historien hentet fra Andøya, der Frits Atle Andersen jobber .
Andersen ble beordret etter søknad til FLO Base Andøya den 1 .
august 2008, eller ”frivillig tvang” som han selv uttaler. Tidligere arbeidet han i LOS programmet eller Program Golf som det het den gang. Der hadde han arbeidet i flere år, hovedsakelig med innføring og omstilling. Frits Atle er utdannet økonom og hadde et ønske om en jobb innenfor dette fagfeltet. Han har tidligere tjenestegjort i Nord Norge og hadde lyst til at familien også skulle få oppleve denne landsdelen. Et ønske om å ”stresse” litt ned var også en medvirkende årsak til skifte av jobb. Han ønsket å komme seg vekk fra Oslo og de logistikkutfordringer det medførte, blant annet å rekke barnehagen. Valget falt da på Andøya hvor Frits Atle fant en interessant stilling. Han forteller videre at våren 2006 var beordringsrunden sent offentliggjort og overraskelsen eller ”sjokket var stort” i familien da det en dag tidlig i juni 2006 tikket inn følgende sms fra en kollega ”Velkommen til Andøya” .
Familien tok det med fatning, og bestemte seg for at dette skulle gå greit, da de hadde et bryllup de skulle gjennomføre i starten av juli og hadde fokus på dette. Bryllupet ble gjennomført og så var det fokus på turen nordover, med alt det praktiske det medførte, utleie av hus, barnehageplass osv. Så gikk turen til den forblåste øya. Frits flyttet med sin familie; kone og to barn (6 og 2,5 år i dag). Det resten av familien sørpå var opptatt av var jo hvor lenge de skulle være der oppe. Det hadde de ikke noe godt svar på da, og det har de heller ikke i dag. Jeg tar ett år av gangen, sier Frits Atle .
Familien Andersen trives så langt godt på Andøya. Han forteller at kona også har vært så heldig og fått fast jobb på flystasjonen, noe som er en sterkt medvirkende årsak til at begge parter trives. Det er kort vei til skole, barnehage og fritidsaktiviteter som igjen gir mer tid hjemme. ”Vi bruker lite tid til daglig transport sammenlignet med tiden sørpå”. Gode kollegaer har tatt Frits Atle med på både jakt og fisketurer. Fisketurer på sjøen og på fjellet. Selv har han tatt båtførerprøven og benytter miljøbåten som er anskaffet på flystasjonen flittig. Hele familien drar ofte på fisketur om sommeren. Dette var en hobby det ikke ble mye tid til når de bodde sørpå. Barna synes det er kjempe stas å få fisk forteller han og de er ikke vanskelig å få med når det er snakk om fisketurer. Familien har gjort seg godt kjent på øya og har vært på mange turer og besøkt flere fjelltopper, dette også sammen med barna .
Mange av vennene til familien har benyttet muligheten til å kombinere ferie i Nord Norge med et besøk. Flere av dem har fått oppleve et Nord Norge med flott vær og masse fiskeopplevelser. Siden all nær familie bor i Sør Norge er det ikke bare å reise bort. Dette har familien tatt konsekvensen av og leid seg en hytte. Denne hytta blir besøkt flittig .
Når det gjelder arbeidssituasjon bekler han rollen som virksomhetskontroller ved FLO Base på flystasjonen. Dette er en jobb han trives godt i. Men som han selv sier blir det å utøve rollen som virksomhetskontroller bare en del av arbeidshverdagen. Ved en liten avdeling med et lite lederstøtteelement blir det mange arbeidsoppgaver som bare må utføres av lederstøtte. Innføringen av LP2 har også skapt noen ekstra utfordringer, men Frits Atle forventer at dette blir til det bedre etter hvert. Den innflyttede ”Søringen” avslutter med å håpe på en god vinter med mye snø slik at treningsforholdene til Birkebeineren blir optimal. Dersom treningsgrunnlaget blir bra, skal han sammen med god kollega prøve seg på turen fra Rena til Lillehammer .
Av Einar Holst Clausen

Trondenes: Kystjegerkommandoen kan fra 2009 åpne døren for at fl ere med etterspurt spisskompetanse i Forsvaret kan bli opptatt i den siste halvparten av kystjegerutdanningen .

Slik håper sjefen, kommandørkaptein Egil Vasstrand, å skape en ny rekrutteringsmekanisme, flere folk og bedre flyt inn i bunnen.
Forsvarssjefens gjennomføringsdirektiv skal Kystjegerkommandoen styrke organisasjonen.
Ledelsen på Trondenes avventer nå hva dette betyr konkret og hvor mange stillinger man får. Den har signalisert ønske om en ekstra tropp, pluss støtteelementer.
Ettersom kvalitet er viktigere enn kvantitet kan Kystjeger kommandoen trenge mange år på å fylle opp de nye stillinger.
-Vi håper at vi kan starte med å gjennomføre den nye rekrutterings ordningen fra neste halvår, sier Vasstrand.
Til nå har bare EN vei ført inn i KJK, gjennom rekruttskolen på Madla der blivende kystjegere utsettes for harde tester og siling før de slipper gjennom nåløyet. Starter man med 100 mann, er kanskje halvparten med etter første siling. Når man har silt en gang til er det erfaringsmessig bare en håndfull igjen. Utdanningsløpet tar minimum ett år. Og når de utvalgte er kommet inn begynner et langvarig fysisk og psykisk maratonløp for å bringe dem – og holde dem - i toppen av Forsvarets ferdighetsnivå.
Spisskompetansen Etterspurt spisskompetanse i kommandoen er sanitet, skarpskytter, hundetjeneste, ildledning, kompetanse fra tyngre våpen, etc. Siden tjenestegjøring i KJK er veldig populært har man ikke hatt problemer med å fylle opp med gode folk. Det gjelder imidlertid å hindre at det oppstår vakuum i kompetansen på enkelte områder.
Til tross for at Kystjegerkommandoen ikke har hatt mye frafall, forsvinner noen i toppen og da blir mye kompetanse borte.
Derfor må man hele tiden ha ny flyt inn i bunnen. Ledelsen motiverer også folkene til å ta videreutdanning, mens andre kan søke seg videre til Marinejegerkommandoen (MJK) på Ramsund.
-Det er fint at folk har ambisjoner, og kommer de inn i MJK, fortsetter de jo i samme våpengren (Marinens jegervåpen, der også minedykkerne og taktisk båtskvadron er inkludert) og vi beholder kompetansen i det nærmeste miljøet, lyder det fra Egil Vasstrand.
Slitasje Dessuten: Det er ikke til å nekte at slitasjen og belastningene som følge av den langvarige og intense tjenestegjøringen i Afghanistan begynner å merkes. Fra Kystjegerkommandoen ble operativ i 2005 har alle kystjegerne på Trondenes hatt en eller flere perioder der nede. Ja, det er eksempler på at noen har hatt fem perioder.
Til enhver tid er 10-25 mann i virksomhet i ørkenlandet og følgelig er det blitt mindre av kystnære operasjoner enn forventet. Til gjengjeld har mannskapene fått desto mer reell kamperfaring i fjell-og ørkenområder .
Og i første halvår 2009 er alle kystjegerne på beredskap i NATO Reaction Force (NRF). Da kan man risikere at hele kommandoen sendes ut.
-Våre gutter har kjempet på liv og død og forsvart seg med alle midler. Hele tiden har utfallet vært på den riktige siden for oss.
Dette skyldes ikke bare flaks, men også dyktighet. De som kommer hjem sier at treningen har vært den rette, fremhever NK, orlogskaptein Jon Ivar Kjellin. 7 kystjegere har fått medaljen Såret i strid, mens fem bærer Militærkorset. De var alle med i forsvaret av Maimaneh-leiren 7. februar 2006. Mange er også blitt dekorert med utenlandske ordener for sin innsats der nede.
Har man merket tegn på negative psykiske reaksjoner? -Så langt har vi ikke sett noen. Dette skyldes at mannskapene får en grundig forberedelse før de drar nedover og får tett oppfølging av lege og psykolog når de er kommet tilbake. I tillegg fortsetter de jo i avdelingen, noe som jo er like viktig for den psykiske helsen, svarer Kjellin.
Kystjegerne møter beinharde fysiske krav.
Alle har sine timer med operativ aktivitet for å vedlikeholde sine ferdigheter. Det legges til rette med to timers egentrening hver morgen. Det operative skal være i fokus for hver mann i avdelingen. Hvis noen ikke tilfredsstiller de harde fysiske krav, blir stillingene deres utlyst og de må finne seg en annen jobb innen en viss frist. Det er bare gitt en håndfull advarsler. En god fysikk betyr så mye for jobben som kystjeger. Et topp-idrettsopplegg må til for at de skal prestere helt i toppen.
Mannskapene har da også utviklet en indre motivasjon til å bli best Sanitetsferdigheter Med den intense tjenestegjøring i krigssonen i Afghanistan, er det blitt dobbelt nødvendig å utvikle en høy sanitetsferdighet i KJK. Alle kystjegere som jobber i felt må være i stand til å behandle hverandre. De må kunne stoppe blødninger, stabilisere den sårede og hindre infeksjoner. Intravenøs væskebehandling og intramuskulær medisinering inngår i ferdighetene.
-Disse ferdighetene trener vi på hele tiden og vedlikeholdes i felten. Ingen kan regne med at hverken ambulanse eller sykehus fins i nærheten hvis uhellet skulle være ute.
Da en av våre folk ble angrepet i mørket i Faryab-provinsen i juni 2007 og skutt i skulderen, ble han behandlet av sine kamerater der og da. Det hjalp å ha godt mørkeutstyr for hånden og VITE hvordan en såret skal behandles, sier Jon Ivar Kjellin.
På sanitetssiden skilter KJK med Forsvarets beste utdanning. Mannskapene gjennomgår krigskirurgikurs, som arrangeres av Forsvarets Sanitet, og patruljemedisinsk kurs i Tyskland og USA.
Det siste er bygget på amerikanernes erfaringer fra Irak og Afghanistan.
Amerikanerne er flinke til å utnytte sine felterfaringer. Slike spesialiseringskurs tar 16 uker fordelt over noen år.
Tekst og foto: Tor Husby