Generalinspektøren inviterer og Luftkrigsskolen gjennomfører det som nå har blitt så populært at ventelistene blir stadig lengre.

I år måtte flere nøye seg med ståplasser bakerst i aulaen. Nok en gang maktet Luftkrigsskolen og dens kadetter å gjennomføre et prikkfritt arrangement, med foredragsholdere i toppklasse, flotte fasiliteter, utmerket service fra skolens kjøkken og streng kontroll med tidsforbruk/ pauser, noe som førte til mange fornøyde fjes på ”Kuhaugen”.
Årets Luftmaktseminar varte i tre dager(3. – 5. februar), og hovedtemaet var luftmakt og teknologi: realisme eller overmot? Spørsmålet om hvilken effekt moderne teknologi har i krig, ble også grundig debattert. I aulaen var det selvfølgelig nesten bare lyseblå uniformer å se, men også noen stabsoffiserer fra Hæren og Sjøforsvaret hadde funnet veien til Luftkrigsskolen.
Oberst og sjef på Luftkrigsskolen, Kristian Lund, åpnet årets seminar, og bekreftet at Luftmaktseminaret er mer populært enn på lenge. I år er det over 270 deltagere.
Skolesjefen innledet og varmet opp de fremmøtte, med en humoristisk gjennomgang av den teknologiske utvikling, sett i et forsvarsperspektiv. Generalmajor Stein Nodeland, generalinspektøren for Luftforsvaret ønsket deretter alle velkommen, og gledet seg over at dette seminaret lever i beste velgående, og har evne til å fornye og aktualisere seg år etter år. Nodeland var også imponert over alle de spennende og høyst kvalifiserte foredragsholderne som er invitert. Generalinspektøren avsluttet med å si: ”Teknologi gjør oss i stand til å utføre oppdraget på våre premisser”.
Major Truls Løkke, som til daglig jobber på avdelingen for luftmakt og teknologi på Luftkrigsskolen, viste en bildeserie fra sin tjeneste i Kabul. Han leste også opp noen sitater fra sin bok, som handler om hvordan det er å gjøre tjeneste i et fremmed land, med familie hjemme, og i en krig som for mange setter dype spor.
Forsvarsministeren
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen, som på vei til seminaret, rakk en tur innom Heimevernets befalsskole på Værnes, som hun for øvrig har lagt ned, fikk en varm velkomst med en utilslørt takk for avgjørelsen om å kjøpe luftforsvarets ønskedrøm – Joint Strike Fighter. Hun kvitterte da også med å si: ”Det er ikke alle steder jeg får en så varm velkomst! Så er det ikke alle steder som har så mye å takke for heller!”. Forsvarsministeren snakket blant annet om alle de utfordringene verdenssamfunnet har, med konflikter mange steder i verden.
Hun understreket viktigheten av satsingen i Nordområdene, mye på grunn av våre store naturressurser. Men hun understreket også vårt engasjement, og da forsvarets innsats i internasjonale operasjoner ved å si: ”Vi trenger et forsvar som kan verne om nasjonale interesser, men som også kan operere og stå lengre perioder ute”.
Av andre temaer hun var innom nevnes:
• Norge har et fleksibelt forsvar tilpasset fremtidens utfordringer
• Vi har et av Europas mest moderne forsvar
  • Viktig med videreutvikling av et nettverksbasert forsvar
  • Utdanningen i Forsvaret må gjenspeile den teknologiske utvikling
  • Vårt personell må ha det best mulige materiell og personlig beskyttelse Hun avsluttet sine noe ”rosenrøde” beskrivelser med en kort orientering om prosessen rundt kampflykjøpet, og ga ros til Luftforsvaret for ryddighet i prosessen, og for at de ikke falt for fristelsen til å bruke media for å fremme sine meninger.
Ministeren sa også at lokaliseringen av fremtidens hovedflystasjon skal være avgjort senest innen 2010.
Paul Narum, adm dir på FFI, ga tilhørerne en innføring i hva som fører til teknologisk utvikling. Som han sa, så er det behovet for bedre løsninger som fører til fremgang og utvikling på dette området. Han debatterte blant annet rundt temaet hvordan samspillet mellom forsvar, industri og FoU fungerer i praksis, der en rekke selvforsterkende effekter virker inn. Noen ganger er det nemlig forskere og industrien, som kommer frem til produkter og materiell som raskt blir ”må ha det – bare må ha det”. Narum kunne fortelle at enkelte land (spesielt USA) bruker enorme summer på forskning og utvikling av forsvarsteknologi. Man regner med at USA bruker omtrent 500 milliarder kroner til dette hvert eneste år. Så ligger da også USA rundt regnet 15-17 år foran andre land i utviklingen. Sjef FFI var i løpet av sitt foredrag meget klar på at kravene til slik utvikling må settes i forhold til det operativt ønskelige, og det teknologisk/økonomisk mulige.
Seminarets andre dag startet med temaet ”Fra bakke til luft i Afghanistan” og ”Norsk luftmakt i Afghanistan” Hvordan helikopteroperasjoner ble gjennomført i Afghanistan, sett fra en helikopterpilots side, og fra bakkemannskapet i tillegg til nærforsvarsstyrkene som tok seg av sikkerheten. Det ble orientert om hvilke utfordringer de hadde med varme og støv i forhold til å operere våre helikoptre, i tillegg til hva slags moderne teknologi de benyttet seg av. Noen eksempler er lysforsterkningsbriller/”Night Vision Goggles, som gjorde at de kunne fly om natten, samt moderne kommunikasjons- og navigasjonsmidler, som var en nødvendighet for å kunne operere sikkert og raskt under alle slags forhold. Det var den danske kapteinen Christian Mogensen, og en pilot fra 720 skvadron som sto for disse innleggene.
Major Dag Henriksen fra Luftkrigsskolen foredro om luftmaktens paradokser i Afghanistan. Noen av hovedbudskapene til Henriksen var at vi har for mye fokus på teknologi og prosedyrer, enn på hvordan luftmakten skal anvendes. Han mente også at vi i dag under operasjoner, tenker for mye på tekniske løsninger, og for lite på effekten. Henriksen har selv jobbet i kommandosenteret i ISAF, og fortalte folket i salen hvordan denne ledelsen arbeidet, og hvordan kommandoapparatet virket fra innsiden. Han kom flere ganger inn på at ønsket om umiddelbar virkning på målet, og det å vinne slagene, prioriteres i stedet for å tenke hvordan man på lang sikt kan bruke luftmakt for å nå målene og vinne krigen, eller som han sa, vinne freden.
Generalmajor Eikelboom (Nederland), har vært sjef for luftoperasjoner i Afghanistan (ACE director), og holdt da også et informativt foredrag om hvor stor luftstyrke man har i regionen, og hvordan de opererer og ledes. Her er noen hovedpunkter: • Husk at ISAF er en hjelpestyrke som skal støtte Afghanistan og dens egne styrker til å oppnå fred i regionen.
• Luftmakt er tilpasset de store konfliktene, og ikke i så stor grad de asymetriske trusler • Det er stor USA-dominans materiellmessig og ledelsesmessig i ISAF.
• Dilemmaet er at vår bombing dessverre går ut over sivile. Ikke bare på grunn av unøyaktige våpen, men også fordi motstanderen ofte legger militære lagre og kommandoposter i sivile områder/boliger.
Luftforsvarets musikkorps sørget for musikalske innslag alle dager, og dette var kjærkomne og underholdende avbrekk.
Paneldebatter over de forskjellige temaer ble det også satt av tid til. Debattene ble tradisjonen tro ledet av veteranen og generalmajoren Olav F. Aamodt.
Kuhaugen ble utstillingsområde
  På seminarets andre dag, ble ”Kuhaugen” forvandlet til rene messeområdet, med utstillinger og demonstrasjoner av høyteknologisk materiell og forskning. På uteområdene og i idretts-hallen kunne så vel deltagerne som sivil-befolkningen, finne følgende utstillere: 333 skvadron Orion, 338 skvadron F-16, NH-90 helikopter, F-35 JSF, Kongsberg Defence, Luftving 138 basesett, Luftvernbataljonen Ørland med NASAMS II, FFI, Progsen & TRADOC med FACdemonstrasjon.
Den siste dagen var i sin helhet satt av til luftmaktens teknologi i fremtiden.
Forsvarssjef Sverre Diesen foredro om krigen i Georgia, og om dette faktisk var et dramatisk vendepunkt for sikkerhetsog forsvarspolitisk tenkning. Major Roger Johnsen slapp i sitt foredrag løs mange tanker rundt eventuell krigføring i fremtiden, og i cyber-space, og da passet det jo med å slippe til astrofysiker Eirik Newth, til å fortelle seminardeltagerne om muligheter og begrensninger i verdensrommet. En kadett fra kull 58 fortsatte i sitt foredrag, i den samme gaten, før den siste dagen ble avsluttet med foredraget ”New Military Technologies – Their Strategic Impact”, av Director of Military Science(RUSI), Michael Codner, etterfulgt med en epilog av ingen ringere enn astronauten Al Worden fra Apollo 15. Alle kan ikke nevnes i denne artikkel, og alt kan ikke refereres dessverre. De som er ytterligere interessert i dybdeinnhold i foredragene, kan få dette ved å kontakte Luftkrigsskolen.
Men årets Luftmaktseminar har generalinspektøren og Luftkrigsskolen all grunn til å være stolte av! Alt gikk som smurt, og når temaene er høyaktuelle i tillegg til meget kvalifiserte foredragsholdere fra inn- og utland, så er det ikke rart at både Forsvarsminister og Forsvarssjef prioriterte et besøk i Trondheim.
Av Einar Holst Clausen

Hva hvis Norge utplasserte luftvernsystemet NASAMS på Ekebergsletta til forsvar av hovedstaden i forbindelse med Nobelprisutdelingen?

Kanskje ikke et aktuelt scenario i disse dager, men en særdeles interessant diskusjon i forhold til bruk av militære kapasiteter til samfunnssikkerhet.
Luftvernets legitimitet og kjerneegenskaper.
Luftvern finner først og fremst sin legitimitet innenfor en nasjons grunnleggende behov for suverenitetshevdelse og forsvar, på lik linje med luftovervåkning, air policing, kystvakt og heimevern. Men vi vet også at luftvern er en etterspurt kapasitet i internasjonale operasjoner pga sine gode egenskaper mot et bredt spekter av trusler, og evnen til å integrere seg med og utfylle andre systemer. Luftvernets kjerneegenskaper er først og fremst: Høy beredskap over lang tid Lav bemanning Høy skuddtakt Kort reaksjonstid.
Utviklingen av NASAMS
Det norskutviklede missilsystemet NASAMS (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System), har gjennomgått et omfattende ”mid-life update”(MLU) program, og står frem som verdens beste system i denne klassen. Systemet har blitt betydelig mer mobilt ved at våpensystemets komponenter fraktes med lettere kjøretøy, samtidig som integrasjonen av GPS gjør systemet klart til skudd hurtigere i felt. Systemets radar er oppgradert med mye ny funksjonalitet og med bedre rekkevidde også mot små mål som kryssermissiler, UAV osv. I tillegg har systemet fått full integrasjon mot ”Link 16” slik at NASAMS nå blir en viktig del av det nasjonale bakkenettet. Med ny elektrooptisk sensor med laser avstandsmåler har NASAMS fått en meget anvendelig IR sensor som også kan nyttes for andre formål enn tradisjonell luftmålsbekjempning.
MLU-programmet har også gjort systemet mer attraktivt for andre nasjoner. Nederland har nå anskaffet to ildenheter for sitt ”Future GBAD System” (FGBADS), og Finland har NASAMS som ett av to alternativer for deres nye system. Vi vet også at når USA skulle anskaffe et egnet system for forsvar av Washington DC, valgte de NASAMS i stede for å utvikle noe selv.
Et større brukermiljø gir et godt grunnlag for flernasjonalt samarbeid om drift, vedlikehold og levetidsprogrammer slik vi kjenner det fra F-16 gjennom ”Multi National Fighter Program” (MNFP).
Luftforsvaret har tatt et initiativ til et tilsvarende samarbeid gjennom NAMSA (NATO Maintenance and Supply Agency).
Den moderne lufttrussel
Fra å ofte bli oppfattet som en relikvie fra den kalde krigen, hvor massive flyangrep var den eneste sannsynlige trussel, har også luftvernsystemene utviklet seg til å kunne møte nye og mer moderne trusler. Før var selve luftplattformen den sannsynlige trusselen, mens trenden nå peker mer mot plattformenes våpen. Missiler, raketter, styrte våpen og UAV er kanskje de mest fremtredende ved siden av tradisjonelle trusler som fly og helikopter, men i den siste tiden har også artilleri og bombekasterild (sammen med mer hjemmelagde raketter – benevnt Rockets, Artillery & Mortar – RAM) utgjort en stadig større trussel særlig for sivil og militær infrastruktur i konfliktområder (såkalt critical infrastructure protection - CIP). Enkelte systemer har kapasitet til å skyte ned disse, men dette er svært kostbare systemer, andre derimot har konsentrert seg om evnen til å varsle om innkommende trusler mot det forsvarte objektet. Her benyttes både passive og aktive sensorer, gjerne sammen med akustiske midler. Erfaringene viser at selv de enkleste systemene redder liv, ved at personellet blir varslet og får tid til å løpe i dekning. Det vesentlige her er at trusselen utvikler seg, eller gjør seg til kjenne i andre former, og da kan ikke nasjonene la være å utvikle sine luftvernsystemer tilsvarende. Samtidig er styrkebeskyttelse i internasjonale operasjoner særdeles viktig, tap av liv er like uakseptabelt i dag (om enn ventet). Flere nasjoner utvikler nå sine systemer til å håndtere den nye trusselen.
Laserkrig
De mer futuristiske løsningene er systemer som baserer seg på bruk av direktiv høyenergi som laser eller bølgeteknologi.
USA og Israel er to nasjoner som har hatt ulike utviklingsprogram gående innenfor dette segmentet, men også andre land ser i den retningen når det gjelder mer langsiktig utvikling av luftvernsystemer. Systemene går under betegnelsen ”Directed Energy Weapons” (DEW) og favner som nevnt både laser og bølgeteknologi. DEW systemene krever store kraftkilder for å produsere tilstrekkelig strøm, for igjen å kunne levere nok energi på målet for å løse oppdraget.
Samtidig som DEW systemene er svært påvirket av værforholdene (luftfuktighet, skyer etc – ”if you see it you can kill it”). Av systemer som har vist gode testresultater er Theater High Energy Laser, det amerikanske prosjektet Airborne Laser med Boeing 747 som plattform og mindre dødelige våpen basert på bølgeteknologi for bruk i massetjeneste eller tilsvarende (såkalte Active Denial Systems – ADS).
NASAMS som referansesystem
Under en luftvernkonferanse i Berlin i september i 2008, orienterte Polen om landets omfattende utviklingsprogram innenfor luftvern. Som relativt nytt NATOmedlem skal nasjonen erstatte tilårskomne luftvernsystemer fra Sovjet-tiden, som spenner fra kortholds- til langtrekkende luftvernsystemer. I prosessen med å utvikle systemkrav til deres nye program har Polen benyttet NASAMS som referansesystem.
Dette er virkelig en fjær i hatten til både det norske Luftforsvaret og norsk industri.
De fremtidige luftvernsystemene må kunne settes sammen tilpasset oppdraget (modulbasert), være nettverksbaserte for å kunne utveksle måldata med andre systemer og ha komplementære egenskaper slik at systemene utfyller hverandre når det gjelder rekkevidde og trusler i såkalt ”layered defence”. Polen har foreløpig ikke valgt nye systemer til erstatning for de gamle, men er i starten av en langsiktig prosess.
Military Operations Other Than War – MOOTW
På den konferansen i Berlin bidro alpelandet Sveits med en særdeles interessant orientering om bruk av nasjonens luftvernsystemer i forbindelse med beskyttelse av vitale nasjonale objekter.
Dette har mer eller mindre blitt en standard i landet som kanskje er mest kjent for finans og sjokolade. Under ”World Economic Forum”, etablerte sveitsisk luftvern en flyforbudssone over Davos under hele arrangementet. Nasjonen har også etablert engasjementsregler for situasjoner der lufttrafikk ikke forholder seg til de gjeldende bestemmelsene. Avgjørelsesmyndigheten er tillagt nasjonens øverste myndigheter, men det var interessant å høre hvor godt dette er innarbeidet i det militære kommandosystemet også.
Andre nasjoner har også benyttet seg av egne luftvernsystemer i tilsvarende oppdrag, som for eksempel grekerne med sitt Patriot-luftvern under Aten-OL i 2004, amerikanernes bruk av NASAMS til forsvar av Washington DC, og utplasseringen av kinesisk luftvern i forbindelse med sommer- OL i Beijing. Det norske Luftforsvaret har også tilbudt vårt eget system NASAMS i liknende oppdrag, men det har foreløpig ikke kommet til utførelse. Det er interessant å spørre hvorvidt det norske samfunnet ville følt økt beskyttelse eller oppfattet det som truende om Norge utplasserte luftvernmissiler på Ekebergsletta i Oslo under Nobelprisutdelingen. Til sammenlikning anser jeg det som selvsagt at den norske befolkningen føler økt beskyttelse og sikkerhet når våre eminente F-16 kampfly flyr ut og identifiserer ikkevestlige fly i våre interesseområder.
Forsvar mot langtrekkende ballistiske rakettsystemer
Debatten rundt det amerikanske rakettskjoldet i Europa har ennå ikke lagt seg, og Israel oppfatter trusselen fra langtrekkende ballistiske systemer som høyst relevant. Den iranske presidentens trussel om å utradere Israel kan nok ha vært en medvirkende årsak. Samtidig opplever flere nasjoner at økt militær aktivitet i Russland minner dem på at en stormakt med ambisjoner om å påvirke den internasjonale agenda (på lik linje med USA, Storbritannia og Frankrike m fl) må tas på alvor. Konflikter stater i mellom har også blitt aktuelt igjen etter Georgiakonflikten.
Konflikten fortalte oss at en stormakt har evne til å påføre såpass mye skade på motstanderens militære og sivile infrastruktur, at de ikke evner å kjempe i mot. Og hvis stormakten, eller angriperen, ikke møter relevant motstand – som f eks fra et potent luftvernsystem – kan strategiske og taktiske flyangrep gjennomføres mer eller mindre uforhindret.
På konferansen i Berlin trakk Bruce Jones, sikkerhetsrådgiver for det britiske forsvarsdepartementet, på en fremragende måte frem denne konflikten som et eksempel på at vi ikke må glemme de tradisjonelle militære konfliktene. Selv om mye fokus i dag ligger på interne konflikter med internasjonal tilstedeværelse og stort innslag av opprørsgrupper som forsynes utenfra. Norge må også sikre seg en relevant og troverdig evne til å forsvare norsk territorium når det kreves.
Det betyr at de militære kapasitetene må være tilpasset en balansert trussel og et bredt scenariospekter, og moderniseres fortløpende for å opprettholde evnen i takt med utviklingen. Det betyr ikke mengde i form av flere tropper og avdelinger, men først og fremst i form av moderne kapasiteter med evne til å påføre en evt angriper tap.
Husbrannforsikring for folket
Luftvern er kanskje ikke på alles lepper for tiden, men det er viktig å ha i mente hvilke kapasiteter som kan bli etterspurt.
Ikke bare i rene militære operasjoner, men også til beskyttelse av befolkningen og den sivile infrastrukturen. Når Norge nå skal anskaffe nye kampfly til erstatning for F-16, er det helt vesentlig at vi har et moderne luftvernsystem som kan beskytte kampflyene på de basene flyene skal operere ut fra. Eller beskytte den norske Hæren i en landoperasjon, eller levere et sanntids situasjonsbilde fra IR sensoren til beslutningstakere på operativt og taktisk nivå, eller beskytte en kolonne med nødhjelpsforsyninger. Med små inngrep kan også luftvernsystemet utgjøre en forskjell for våre kvinner og menn i internasjonale operasjoner, ved å varsle om raketter og bombekasterild mot våre leirer og baser (også kalt camp defence).
Selv om ikke trusselen gjør seg til kjenne hver dag, må vi sikre oss at vi har de nødvendige motmidlene når det skjer.
Det brenner ikke i huset ditt hver dag, ei heller annenhver dag, men du sier ikke opp brannforsikringen av den grunn. Derimot vil du sikre deg at du har brannvarslere som virker i alle oppholdsrom.
Rakettene heises inn i louncheren. Her har offiserene full kontroll. Radar og utskytningsenheten. Avfyring ett sted i Norge.
Av Stig Nilsen