Har du noen gang opplevd at sambandet ditt kun spiller svensktoppar, eller at GPS’en din viser 15 kilometer feil?

Da har du antakeligvis blitt utsatt for Luftforsvarets 717-skvadron.
Klokka 1900 lokal tid en av dagene under øvelse Cold Response tar en DA 20 med kallesignal Funk 31 av fra Bodø hovedflystasjon. Oppdraget er å lokalisere en mobil radarsender et eller annet sted i indre Troms.
Før et slikt oppdrag er det gjennomført en hel del planlegging, inkludert ATO, NOTAM, Step og en del andre spreke forkortelser, som til og med offiserer i Luftforsvaret sliter med å holde orden på.
Oppdraget til skvadronen kommer fraFOHK gjennom en Air Tasking Order (ATO), som regulerer hvilke fly som skal være med, hvilke høyder de skal oppholde seg, kallesignaler og andre forhold som må være klarlagt før et oppdrag kan flys.
717-skvadronen har tre fly, der to av disse brukes til elektronisk krigføring, mens det tredje brukes til VIP-flyging og kalibrering av bakkebaserte radarer og navigasjonshjelpemidler. Hvert av de to EK-flyene har et mannskap på fem til seks alt avhengig av oppdraget, fordelt på to piloter, to-tre systemoperatører og en Crew Chief. Sistnevnte er teknikeren om bord.
Oppdraget som er gitt denne dagen er å finne en radar som flyttes rundt i øvingsområdet. I tillegg til DA 20 skal det være med to F-16 og en AWACS. Når en operasjon innebærer at flere fly skal operere i samme område i mørket er det veldig greit at de holder forskjellig høyde, samtidig som det er jagerflyene som har våpen til å beskytte de såkalte sensorplattformene.
Før mannskapet kjøres ut til flyet, er det Step, som er siste oppdatering til flygerne. Denne inneholder Notice To AirMen (NOTAM), vær, baneforhold, personlig utstyr, siste endringer på oppdraget og om flyet er klart. NOTAM gis også til sivile fly og inneholder blant annet øvingsområder og endringer av sivile ruter samt andre endringer som påvirker lufttrafikken. Under øvelsen er den brukt mye for å unngå konflikter mellom militær øvelsestrafikk og sivil rutetrafikk.
Teknikerne har gjort klart flyet, og alle kan etablere seg på sin arbeidsstasjon, mens den ene piloten går en runde rundt flyet for en siste sjekk. På plass i cockpit går pilotene gjennom en rekke sjekklister, som omfatter brytere, målere og sensorer, f eks GPS, status på motorer og øvrige instrumenter.
Etter takeoff fra Bodø settes kursen mot området Bardufoss, en strekning som gjøres unna på ca en halvtime. Turen går i solnedgang over Kjerringøy, så kommer to F-16 glidende opp bakfra noen tusen fot under oss. Disse skal bekjempe målet når det er funnet. Vest for oss, over havet, ligger en AWACS, som har noe av den samme kapasiteten som vårt fly.
Utgangspunktet for å lokalisere f eks en radar er å grovlokalisere den, for å så fly i et V-mønster for å triangulere og få en nøyaktig posisjon. Når posisjonen er sikker kan jagerflyene overta, og ødelegge målet med bomber.
I denne fasen er det i stor grad systemoperatørene som kommer med innspill til hvor og hvordan flygerne skal fly, for at de skal få optimale forhold. Det tar ikke så lang tid før radaren er funnet, og systemoperatørene peiler den inn fra flere retninger for å få en sikker posisjon, og flyene som bærer våpen kan overta. I kveld har disse to kallesignal Devil og Demon.
Flyet lander i Bodø igjen klokken 2230 lokal tid, og etter en kort opprydding i flyet bærer det tilbake til skvadronen for debrief, for å gjøre utbyttet av turen maksimalt.
Totalt varte oppdraget i tre og en halv time, og det var bare én av passasjerene som ble dårlig.
Av: Morten Granhaug, OTV Midt-Norge

Samtidig med at øvelse Cold Response 09 ble avviklet i mars, hadde BFO gleden av å være med KV Nordkapp på tokt.

Kystvakten utfører daglig skarpe operasjoner og ikke minst skarpe inspeksjoner. Oppsyn med fisket i et område med et samlet areal på seks ganger fastlands-Norge, tar ca 70 prosent av kystvaktens ressurser. Dagene BFO hadde om bord dreide seg dog ikke om inspeksjon av fiskebåter. Vi holdt oss innaskjærs, og glad var en grønnkledd hærmann for det. Noe av det første undertegnede la merke til om bord var den gode stemningen og det gode humøret. En stå på vilje og glød man ikke ser overalt. Når det er sagt, manglet det ikke på spørsmål rundt utfordringer i hverdagen når det en sjelden gang dukket opp en heltids tillitsvalgt til sjøs. Spennvidden i utfordringene var mange, men de fleste var enige om at kystvakta var en trivelig arbeidsplass. BFO fikk overvære skyting med 57 mm kanon og øvelse der KV Nordkapp og KV Harstad øvet på å slepe hverandre. Havari er ikke uvanlig langs norskekysten og da er det godt å ha et trent kystkvaktfartøy i nærheten. Det var gode værforhold under denne øvelsen, men som skipsjef orlogskaptein Charles Blålid sa: - Vi trener i fint vær og jobber i uvær.
BFO var også med KNM Fridtjof Nansen på tokt fra Bergen til øvingsområdet i Nord-Norge. Hensikten var å få møte BFOs medlemmer og den øvrige besetningen.
På seilasen Nordover ble det tid til mange hyggelige samtaler, behandling av enkeltsaker og orienteringer om BFOs forsikrings tilbud og særavtalen for internasjonale operasjoner, tema som nå er spesielt aktuelle i forhold til det kommende oppdraget langs Afrikas kyst fra sommeren.
Det er mye som skal forberedes og trenes før et slikt oppdrag, i tillegg til praktiske avklaringer for personellet, avklaringer som BFO også vil bistå med å følge opp i tiden frem til sommeren.
Feltlivet ombord på en fregatt fortoner seg noe annerledes enn det BFOs to landkrabber er vant med i fra hæren. Mye god velferd, ikke minst god mat fire ganger i døgnet, og en meget profesjonell besetning på alle poster, gjør Fridtjof Nansen til en trivelig og trygg arbeidsplass.
BFO takker for oppholdet om bord på KV Nordkapp og KNM Fridtjof Nansen, og ønsker begge fartøyene lykke til med oppdrag og fremtidige tokt. Vi håper på et snarlig gjensyn!