Artikkelen bygger på et intervju med Kommandør Hans Chr. Helseth 16. august i år.
«Året gjennom går åtte millioner barn og unge på skolen i Afghanistan, derav 37 % jenter. I 2002 var det 50 tusen. Læreryrket er høyt ansett og antallet og kvalifikasjonene øker jevnt. Universitetet i Kabul har uteksaminert studenter siden 2008. Det vil ta tid men Afghanistan er på rett vei.»
- Det er ikke riktig å si at vi har ”vunnet” i Afghanistan, fordi seier eller tap først vil bli bestemt av utviklingen på det sivile området i årene fremover. Men det er riktig å hevde at situasjonen er lysere enn noen gang i de ti årene NATO har vært engasjert og at det går entydig i riktig retning. Fremgangen er på mange områder skjør og tilbakeslag vil måtte komme, men jeg er likevel ikke i tvil om at vi på det militære området, er nær ved å nå målet. Det er derfor riktig å skrittvis overlate ansvaret for sikkerheten til afghanerne selv, sier kommandør Hans Chr. Helseth til Offisersbladet
ANSF bedre enn noen gang
Kommandøren sier videre at det sterkeste kortet i denne utviklingen er Afghan National Security Forces (ANSF), som i hovedsak består av Afghan National Army (ANA) og Afghan National Police (ANP). ANSF fremstår nå som bedre trenet, utdannet, motivert og utrustet enn noen gang. Analfabetisme har vært svært utbredt og hemmet utviklingen kraftig, men et massivt opplæringsprogram har så langt gitt over hundre tusen soldater grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Dermed kan mer spesialisert utdannelse settes i gang gjennom de tolv våpenskolene som er opprettet. Nye mannskaper siles og etterprøves med tanke på lojalitet, fysisk skikkethet og motivasjon på en mer betryggende måte enn før, og det er ingen mangel på nye frivillige.
ANSF er en gigantisk utdannelsesmaskin og ANA har det siste året blitt tilført 6000 mann i snitt per måned – tilsvarende mer enn en brigade hver fjerde uke. Dette gir de afghanske myndighetene kapasitet til ikke bare å ta tilbake Thaliban-kontrollert område, men også å holde det for fremtiden. Opprettelsen av Afghan Local Police (ALP), som nærmest kan sammenlignes med et heimevern, har gitt landsbyboerne muligheten til å yte en viss motstand mot Thaliban og andre væpnede grupper.
ALP har lønn fra staten, men er lokale folk utpekt av landsbyrådene. Dette har vist seg overraskende effektivt i å holde opprørere borte. På denne måten har Thaliban og assosierte grupper blitt presset ut av sine kjerneområder, særlig i sør. Som Helseth påpeker: - Den mye omtalte våroffensiven til Thaliban har vi sett lite til i år. Faktisk er det ANSF og ISAF som er på offensiven og mange områder opplever nå et sikkerhetsnærvær som de lokale sivile ikke har sett tidligere. Disse operasjonene har imidlertid kostet mange soldater fra ISAF og ANSF livet.
IEDer er fortsatt den største trusselen
Det er fortsatt Improvised Explosive Devices, eller IED, som forårsaker de største tapene, spesielt i skadede og sårede. Takket være bedre beskyttelsestiltak, har antallet ISAFsoldater som er drept på denne måten gått ned. Det er de sivile som lider hardest da de selvsagt står uten slik beskyttelse. IED rammer uvilkårlig og selvmordsbombere går som regel etter de ”mykeste” målene, som folkeforsamlinger og representanter for statsmakten.
De fiendtlige tapene er vanskelige å estimere, og antallet drepte Thaliban er uansett ingen god målestokk for suksess. 
Topplederne har i stor grad flyktet over grensen til Pakistan, der blant annet økt pakistansk militært nærvær og amerikansk etterretning, vanskeliggjør kontakten med styrkene i Afghanistan. Mellomledernivået er under hardt press og lider store tap. Dette, og en utstrakt hånd fra de afghanske styresmaktenes side, har medført at mer enn tre tusen tidligere opprørere nå har levert inn sine våpen og blitt akseptert tilbake i samfunnet.
– Det er ikke snakk om masseovergivelser, men reintegreringen er likevel et tydelig tegn på en ny tid. Noe slik var utenkelig for bare et eller to år siden, sier Helseth.
Det er mange andre lyspunkter i Afghanistan. Disse kommer sjelden frem i media, fordi god, hverdagslig fremgang sjelden får de store overskriftene. – Det er gjerne de spektakulære terroraksjonene som får oppmerksomhet og ikke det faktum at mange forsøk blir avslørt før de kommer til utførelse. Når de inntreffer blir episodene håndtert av ANSF selv, så raskt og effektivt som noen kunne forlange. Thaliban trenger imidlertid bare å lykkes ved én av ti anledninger for å oppnå suksess, mens ANSF og ISAF må lykkes hver gang, presiserer kommandøren.
Gradvis overføring av ledelse og ansvar
En prosess (”Transition”), som tar sikte på gradvis å overføre ledelsen og ansvaret for sikkerheten til ANSF, startet i sommer. I første runde gjelder dette syv provinser og distrikter, inkludert Kabul, og omfatter nesten en fjerdedel av befolkningen. Denne prosessen består av til sammen seks trinn og skal være fullført innen utløpet av 2014. Samtidig skal de internasjonale styrkene omformes fra stridende tropper til rådgivere, mentorer og instruktører. En ny operasjon, med nytt oppdrag og mandat som avspeiler den ledende afghanske rollen, må på plass. Oppgavene til de såkalte Provincial Reconstruction Teams (PRT) skal overføres til sivile organisasjoner.
Den afghanske statens evne til å stå på egne ben henger på flere områder etter i utviklingen. Demokratiet har ikke funnet sin endelige form og nasjonen har mange utfordringer. De økonomiske utsiktene er på sin side lovende, med enorme verdier i mineraler og metaller, men det vil være et problem å transportere dette ut av Afghanistan. - Det er derfor viktig å investere i infrastruktur, sier Helseth. Et lyspunkt er at byen Mazar-e Sharif nå er knyttet til jernbanenettet i landene nordenfor og dermed videre til verden. Bedre kommunikasjoner gir de lokale bøndene og næringsdrivende mulighet til å få varene sine ut på markedet. Den økonomiske utviklingen er imidlertid avhengig av fysisk sikkerhet.
Helseth sier videre at mye av det som i pressen omtales som angrep fra Thaliban, skyldes lokale stammekonflikter, personlige uoverensstemmelser eller kriminelle handlinger. Mord forekommer selvsagt i Afghanistan som over alt ellers. Det mye omtalte drapet på president Karzais halvbror i juli ble begått av en fornærmet medarbeider, som akkurat var sagt opp fra sin stilling som livvakt. Andre drap er utført av mennesker med dype traumer. Thaliban er som regel raske til å påta seg ansvaret, uansett hvem som står bak. Inntrykket blir dermed at Thaliban står sterkere enn de egentlig gjør, sier han.
Narkotikatrafikken gjenstår som et stort onde, også i Afghanistan, der den enkle tilgangen har ført til en stor gruppe misbrukere. En viss innsats fra styresmaktenes side har bidratt til redusert produksjon av opium. Høyere priser på hvete og produkter som safran (verdens dyreste krydder), har gitt bøndene inntekter på lovlig vis. Narkotrafikken er Talebans viktigste inntekstkilde. Den har ikke avtatt i betydning, siden prisene har gått opp som et resultat av lavere produksjon.
Situasjonen gir i sum likevel grunn til en optimisme. Verdenssamfunnet bør nå gradvis skifte fokus fra militære operasjoner til nasjonsbygging. Skoler, utdannelse, velferd, frihet, lov og orden, indre ro, demokrati og respekt for religion og tradisjonelle verdier, er stikkordene. - Det er på disse områdene slaget vil bli vunnet eller tapt for Afghanistan i årene fremover, oppsummerer kommandør Helseth til Offisersbladet.
FAKTA:
ISAF teller pr. august i år om lag 132 tusen mann fra 49 stater. Dette utgjør flere nasjoner enn det som stod bak de allierte på slutten av andre verdenskrig – ISAF er således den bredeste militære koalisjonen i historien. ANA på sin side består av en etnisk balansert styrke på 171 tusen kvinner (riktignok under en prosent) og menn, som nyter høy anseelse i befolkningen. ANP utgjør 130 tusen mann, langt bedre trent og motivert enn for bare to-tre år siden. ANSF planlegger med en økning på 47 tusen mann over det neste året. Afghan Air Force profesjonaliseres også raskt, med hovedvekt på taktisk lufttransport og kamphelikoptre