Luftforsvaret er blitt vesentlig styrket de siste årene: Forsvarsgrenen har fått nye transportfly, og nye helikoptre til fregattene og kystvakten er på vei. Orion overvåkningsfly er oppgradert. Kampflyene skal etter planen skiftes ut innen ca ti år. Når de nye flyene og helikoptrene er på plass, vil Norge ha et meget sterkt luftforsvar.
1. 50 kampfly nok til å opprette luftmakt i fremtiden?
Det er gjennomført analyser for å komme frem til hvilket antall kampfly som er nødvendig for å erstatte dagens F-16. Utgangspunktet er ambisjonsnivået og oppgavene som er beskrevet i Langtidsplanen for Forsvaret.
Kampflyprosjektet har, for planleggingsformål, tatt utgangspunkt i et anslått behov på 48 nye fly. Basert på ambisjonsnivået langtidsplanen og leverandørenes svar på forespørselen om bindende informasjon, viser analysen at det er behov for en 52 F-35. I tillegg forventes det at Norge vil måtte stille med fire utdanningsfly. Etter kampflyprosjektets vurdering blir da totalbehovet inntil 56 fly.
Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om endelig antall fly etter en samlet vurdering. Vi må huske på at det flyet vi har valgt, F-35, er et meget avansert femtegenerasjons multi-rolle-fly som vil kunne bidra ikke bare til å sikre luftromskontroll men også til støtte til sjø- og bakkestyrker. Sammen med undervannsbåter og fregatter blir F-35 ett av våre viktigste strategiske våpensystemer og en viktig ressurs for hele Forsvaret.
2. Tilleggsbevilgninger?
Vi kan ikke investere i nye kampfly med dette ambisjonsnivået uten tilleggsbevilgninger fra Stortinget. I kampflyproposisjonen og i langtidsplanen er det lagt til grunn at det kan avsettes 24 mrd. kroner innenfor forsvarsrammen, så lenge forutsetningene i langtidsplanen holder. Full erstatning av kampflyvåpnet vil kreve betydelige investeringer utover dette. Regjeringen vil komme til Stortinget med forslag til kontrakt på et endelig antall fly og finansieringsplan for kostnadene knyttet til anskaffelsen. Dette er en viktig og langsiktig prosess som Regjeringen jobber løpende med, ikke minst i Statssekretærutvalget for kampflyanskaffelsen.
3. Status innkjøp av redningshelikoptre til 330-skvadronen?
Det er Justis- og politidepartementet har ansvaret for denne anskaffelsen. Forsvaret opererer dagens redningshelikoptre og støtter anskaffelsesprosjektet med sin kompetanse. Prosjektet er meget omfattende, og det er vanskelig å gi et eksakt tidspunkt for når de nye helikoptrene er på plass. Prosjektet tar sikte på at dagens Sea King skal erstattes før 2020.
Anskaffelsesprosessen er for tiden i en konseptuell fase. En konseptstudie er utarbeidet og er til ekstern kvalitetssikring. Når konseptstudien er godkjent er neste milepæl å få godkjent beslutningsunderlaget for den endelige investeringsbeslutningen, før saken fremmes for Stortinget med anmodning om godkjennelse av rammene og iverksettelse av anskaffelsesprosessen.
4. NASAMS fremtid i Luftforsvaret.
Det er planlagt at NASAMS videreføres i Forsvaret som et operativt relevant Medium Range SAM system. En videre utvikling av systemet skal ses i sammenheng med Hærens behov for kampluftvern.
Flere nasjoner har de senere årene anskaffet NASAMS, og vi vil undersøke mulighetene for å etablere et flernasjonalt samarbeid for å drive en kosteffektiv understøttelse og videreutvikling av systemet i fellesskap. FD bidrar også aktivt til så støtte opp om videre eksport av NASAMS da mange brukere av systemet er gunstig for oss på lang sikt.
I langtidsplanen ble det signalisert at man vil vurdere fremtidig lokalisering for kampfly, luftvern og basesett i lys av prosessen med nye kampfly.
Målet er å redusere driftskostnadene, skape mer robuste fag- og kompetansemiljøer og maksimere samvirkeeffekter. Langtidsplanen ga føringer om en organisatorisk sammenslåing til èn basesettkapasitet og èn luftvernenhet.
Forsvarsdepartementet arbeider nå med å vurdere fremtidig lokalisering av kampflyvåpenet, luftvern og basesett. Alternativene er Ørland, Bodø og Evenes, i ulike kombinasjoner av én- og tobaseløsninger.
Antallet nye kampfly er dimensjonerende for hvilken struktur vi trenger. Luftvern og basesett vurderes samlet på én base uavhengig av om nye kampfly blir lokalisert til en eller to baser.
5. Personell – styrkebrønn.
Det er viktig at Forsvaret får bedre utholdenhet i den operative strukturen, og FD har bedt forsvarssjefen se på tiltak for å oppnå dette. Et av målene er å fordele belastningen mot utenlandsoperasjoner bedre. Forsvaret arbeider fortsatt med ulike tiltak for øke både kvantiteten og kvaliteten på reservestyrker/ styrkebrønn. Det vurderes om man kan bruke ulike kategorier personell som tidligere har tjenestegjort i Forsvaret. Mange har deltatt i operasjoner både nasjonalt og i utlandet, og har opparbeidet seg verdifull kompetanse som Forsvaret kan benytte seg av dersom forholdene legges til rette. Spesielt er dette personellet verdifullt dersom de har en militær eller sivil kompetanse som kan forsterke små nisjekapasiteter. FD forventer at forsvarssjefen fremmer en helhetlig anbefaling om dette som en del av sin årsrapport 2009. FD vil deretter gå i dialog med Forsvaret for å se på konkrete tiltak på kort og lang sikt.
6. Kampfly til utenlandsoperasjoner.
Luftforsvaret har de siste årene bidratt tungt til utenlandsoperasjoner, spesielt i Afghanistan. Siden 2008 har helikoptre stått i Meymaneh for medisinsk evakuering, og dette bidraget ble nylig foreslått forlenget slik at helikoptrene skal stå ut 2010. Det er ikke konkrete planer om andre bidrag fra Luftforsvaret til utenlandsoppdrag nå, men situasjonen vurderes selvfølgelig fortløpende. Ikke minst vil fremtidig deployering av våre nyanskaffede C-130J stå sentralt i denne vurderingen.
Espen Barth Eide