Sjøforsvaret er i ferd med å gjennomføre en svært omfattende modernisering gjennom anskaffelse av nye fregatter, Skjold-klasse MTB og kystvaktfartøyer, samt oppgradering av mineryddingsfartøyene og ubåtene.
I tillegg til investeringer i nytt materiell investeres det også betydelig i øvrig infrastruktur. Er fem nye og svært moderne fregatter en operativ ressurs som fremtidens norske sjøforsvar og NATO har behov for? Fridtjof Nansen-klassen med helikoptre utgjør et kvantesprang i teknologi og anvendelighet sammenlignet med den tidligere Oslo-klassen. Så langt har de nye fregattene vist seg å være meget anvendelige. Gjennom KNM Fridtjof Nansens deltakelse i antipiratoperasjoner utenfor kysten av Somalia, har fartøyet fått vist noe av sin styrke og potensial. Det er relativt enkelt å tilpasse en fregatt til en rolle som anti-piratfartøy, men vanskelig å gjøre det motsatte. Ved det sikkerhetspolitiske tidsskillet vi sto overfor etter 11. september 2001, fokuserte man på omstilling til lette og raske kapasiteter.
Verken fregatter eller ubåter sto øverst på ønskelisten i et slikt forsvarskonsept.
I lys av geopolitikkens retur med fremvekst av flere regionale stormakter og en multipolar verdensorden, er derimot slike kapasiteter igjen høyst tidsriktige redskap som Forsvaret trenger. Jeg er overbevist om at fregattene tilfører Forsvaret en tiltrengt kapasitet, ikke minst som en av brikkene i et nettverksbasert forsvar.
Som maritim nasjon har vi behov for havgående fregatter. De er sentrale for militær tilstedeværelse i våre nærområder, inkludert nordområdene.
Fartøyenes multirollekapasitet gjør dem også velegnet til operasjoner i utlandet, enten i forbindelse med flernasjonal krisehåndtering eller som bidrag til NATOs stående styrker. På den måten bidrar fregattene til å gi uttrykk for Norges interesser, verdier og prioriteringer. Kort sagt, de demonstrerer engasjement og forpliktelse.
Når våre nye MTBer blir levert og er operativt klare, kan det stilles spørsmål om tiltenkt operativ bruk av disse (påtenkte oppdrag), har “gått ut på dato”. Hvilke oppdrag skal våre MTBer få i fremtiden? Hva er dine tanker rundt dette?
Innfasingen av Skjold-klassen er prioritert, og de er ikke utgått på dato. Skjold-klasse MTB har farts- og manøveregenskaper som gjør at de er spesielt egnet til å utfylle fregattene på havoverflaten i kystnære operasjoner. I tillegg bidrar fartøyene til militær tilstedeværelse og reaksjonsevne på sjøen, særlig i nord. Skjold-klassen har betydelig våpen- og sensorkapasitet, og vil være en viktig brikke innenfor et nettverksbasert konsept, der Forsvarets totale effekt blir større enn summen av enkeltelementene.
Forrige generasjons MTBer var en viktig ressurs for NATO og FN i hhv. Gibraltarstredet i 2003 og utenfor kysten av Libanon i 2006/2007. Med tiden er det sannsynlig at også Skjold-klassen kan delta i utenlandsoperasjoner.
Sjøforsvaret er nå mer eller mindre samlet i Bergen på Haakonsvern. Hvordan kan dette forsvares når det hele tiden snakkes om satsning i Nordområdene?
La det ikke være tvil om at Nordområdene er regjeringens viktigste satsingsområde i årene som kommer. Dette reflekteres i den videre utviklingen av Forsvaret. For å frigjøre midler til å styrke den operative virksomheten, har det vært nødvendig å konsentrere Forsvarets virksomhet, både i Sørog Nord-Norge. At store deler av Sjøforsvaret er lokalisert på Haakonsvern orlogsstasjon legger til rette for effektivisering av driften. Dette skjer gjennom samordning av øving og utdanning, vedlikehold av materiell og større økonomisk og personellmessig synergi mellom operativ virksomhet og utdanning.
Dette vil virke rekrutteringsfremmende og bidra til å styrke fagmiljøene i Sjøforsvaret. Marinen og Kystvakten opererer i all hovedsak uavhengig av baser. At Sjøforsvarets fartøyer hovedsakelig opererer ut fra Haakonsvern i Bergen, er ikke til hinder for operasjoner verken i utlandet eller i Nord-Norge.
Våre ubåter er en viktig og prioritert operativ ressurs. ULA-klassen har en “levetid” frem til 2020, og skal da skiftes ut. Moderne ubåter med diesel-elektro maskiner (eks.vis Collins type) er som kjent meget kostbare. Hvordan kan disse finansieres når Forsvaret samtidig sliter med blant annet finansieringen av nye kampfly, og skyhøye driftsutgifter på fem fregatter og nye MTBer?
Undervannsbåtene representerer en unik militærstrategisk ressurs, og utgjør en viktig kapasitet for ivaretakelse av norske interesser både nasjonalt og internasjonalt. De siste årene er det godkjent betydelige investeringer for oppdatering av undervannsbåtene og tilhørende EBA, til en samlet kostnadsramme på ca. 2 mrd. kroner. Prosjektene skal sikre at undervannsbåtene er operativt tilpasset fremtidige oppdrag og teknisk tilgjengelige i resten av levetiden.
Dagens ubåter når sin teknologiske levealder etter 2020. Forsvarsdepartementet arbeider med en konseptuell studie der man utreder det fremtidige behovet for ubåter. Studien skal finne det beste alternativet, ut fra en operativ og økonomisk helhet, enten ved videreføring av ubåter eller gjennom andre kapasiteter. Studien skal etter planen bli ferdig i løpet av dette året. Deretter vil det bli utarbeidet fremskaffelsesløsning, der FD vurderer konkrete alternativer for en fremtidig investering. Alternativene, med tilhørende kostnader, må sees i sammenheng med Forsvarets øvrige innretning og tilgjengelige investerings- og driftsmidler, før endelig anbefaling.
Espen Barth Eide