Haakonsvern: Forsvarsminister Grete Faremo ser ut til å ha abdisert når det gjelder å stanse svekkelsen av Forsvarets materiell forvaltning. Enten er hun uvitende om situasjonen eller så har hun dårlige rådgivere. Men Faremo må ikke glemme at hun er ansvarlig overfor Stortinget for å holde materiellet i orden. Lar forsvarsministeren det skure svikter hun sitt konstitusjonelle ansvar.
Etter det Offisersbladet erfarer er tidligere forsvarsminister Kosmo, og nåværende leder av Riksrevisjonen, dypt bekymret over utviklingen der materiellkompetansen kan forvitre og alt fra håndvåpen til marinefartøyer og kampfly kan virke dårligere fordi bemanningen i FLO er blitt for lav. Dette gjenspilte seg tydelig i rapporten fra 2009, men Forsvarsstaben etterlever ikke anbefalingene i den.
Katastrofe
Kosmo er ikke den eneste som er sterkt bekymret. I en årrekke har kommandørkaptein Hans Christian Kjelstrup hatt hovedansvaret for vedlikeholdet av ubåtene i FLO. Han mener sammenslåingen av de tre forsyningskommandoene for hær, luft og sjø til FLO for å gi storhusholdningsfordeler har vært en katastrofe for vedlikeholdet i hele Forsvaret.
-Det var som å legge sammen drifts-og prosjektorganisasjonene til SAS, Veidekke og Wilh. Wilhelmsen. Det kunne ikke gå. Like galt var at FLO i 2000-2005 kvittet seg med alt for mange personer for å spare penger. Denne bølgedalen har man ennå ikke kommet seg opp av. Og når sjefen for Forsvarsstaben, viseadmiral Jan Eirik Finseth, bebuder ytterligere kutt på 300 årsverk i FLO frem til 2014, ser jeg pessimistisk på fremtiden. Finseth kan neppe være klar over hva konsekvensene kan bli av en slik ny tapping av ressurser og hvordan tingene henger sammen. Eller han gir blaffen. Men enten det er det ene eller det andre, kjører han materiellforvaltningen i grøften og påfører Forsvaret store problemer.
Det verste er at tiltaket ikke er begrunnet med økonomiske innsparinger, men kun går ut på å tappe FLO for årsverk og overføre dem til avdelinger under Generalinspektørene. Viseadmiralen tror at private firmaer kan overta mer av vedlikeholdet, men det kan bli direkte farlig, advarer Kjelstrup.
Faren er at hvis Forsvaret mister fagkompetansen til materiellvedlikeholdet, mister man kontrollen med materiellet. FLO skal sertifisere og sikkerhetsmessig godkjenne alt materiell til bruk i avdelingene.
Kommandørkapteinen, som pensjonerte seg før jul, vakte oppsikt da han gikk ut med sine advarsler i Aftenposten i januar. Men det ble øredøvende tyst i Forsvaret. Han mener takhøyden ble senket betydelig og at alle fikk beskjed om å holde kjeft av lojalitetshensyn og for ikke å svekke sin egen karriere.
Kunnskapsløshet
Det tragiske er at hverken Forsvarsdepartementet eller Forsvarets ledelse vet hvordan den dype materiellforvaltningen foregår i dag, mener Kjelstrup. Fokuset og forståelsen av sikker materiellforvaltning har forsvunnet i Forsvarets ledelse og FD. Han tok opp saken med Forsvarets ledelse allerede i fjor høst, men følte at han ikke fikk gjennomslag. Han forsøkte deretter å få Grete Faremo til å gripe inn, uten at noe skjedde.
I stedet fikk han i slutten av november et brev fra statssekretær Roger Ingebrigtsen om at alt var i orden, at Forsvarssjefen vet hva han gjør og ellers takk for innspillet.
Utviklingen har ført til at det blir færre – og eldre - hoder i FLO til å forvalte kompetansen. Leveranseevnen er blitt sterkt redusert, som Riksrevisjonen skrev i sin rapport i 2009. Man har eksempler på at fagområder innen luft og sjø er blitt ”one man deep”. Når det gjelder FLO Maritime har det EN mann som er ekspert på ubåtperiskoper, EN mann som kan radarer (riktignok med hjelp av en pensjonist) og EN mann på radarvarslere.
-Skal de ha et miljø, må de snakke med seg selv i speilet, smiler Kjelstrup.
Sliter vettet av seg
Folk i FLO sliter vettet av seg for å levere. De er besjelet av en blanding av musketerånd, speiderguttmentalitet og god norsk dugnadsånd og lever under mottoet ”Vi skal få det til!”. De ofrer alt på grunn av sin fagstolthet. Men når ressursene forsvinner tar alt stadig lenger tid. Oppdateringen av bl.a. ubåtene forsinkes av denne årsaken. Hvis ikke noe gjøres vil vi være inne i en alvorlig krise om noen år. En liten tue kan som kjent velte stort lass.
Man kan ikke sette ut oppgavene til sivile leverandører fordi man da både risikerer at regningen blir større og at det kan bli risikabelt, for ikke å si livsfarlig, å bruke materiellet, fordi man ikke har nok fagpersoner til å følge opp leverandørene. Kjernefunksjonene i Forsvaret skal gjøres av Forsvaret selv. Sporene fra Storbritannia burde skremme.
Der opprettet man Defence Logistiscs Organisation i 2000. Den fikk bl.a. katastrofale følger for vedlikeholdet av Nimrod-flyene der en privat leverandør ble overlatt ansvaret for hovedettersynet. Følgen ble at militære fagfolk sluttet i DLO. Det ble for få til å følge opp leverandøren. Konsekvensen ble at et av flyene styrtet i Afghanistan i 2006. En etterfølgende granskningsrapport slaktet måten vedlikeholdet var blitt organisert og DLO ble nedlagt. Men dette forhindret ikke at det samme eksperimentet fortsetter ufortrødent i Norge.
Fregattvedlikehold
Vedlikeholdet av fregattene gjøres av BMV i Laksevåg. Verftet eies av en kineser i Hong Kong. Hva om han nedlegger verftet hvis inntjeningen blir for liten? Slike scenarier krever at vi må ha et miljø i Forsvaret til å utføre vedlikehold av sikkerhetspolitiske årsaker. Ellers kan Forsvaret miste kontrollen.
-Forsvaret bruker ikke bare dyrt materiell, men det skal også vare i 30-40 år. Elektronikk går som kjent ut på dato etter syv år samtidig som oppdatering/oppgradering må gjøres midt i livsløpet. Av slike grunner krever Forsvaret mye vedlikehold og kompetent personale. Norges dyrekjøpte erfaring fra 1940 var at materiellet og offiserenes kampmoral hadde forfalt i mellomkrigstiden.
Vi hadde derfor lite å stille opp mot Hitlers invasjonstropper som veltet inn fra kystbyene og flyplassene. Gerhardsen-regjeringen foretok to hovedgrep etter krigen for å hindre slike gjentagelser: ”Plakaten på veggen” og nøye vedlikehold av forsvarsmateriellet, som ble lagt til forsyningskommandoene på 1960-tallet.
De forvaltet i likhet med FLO i dag eierskapet til materiellet og produserer materiell stridsevne, kvalitet og oppgraderinger. Generalinspektørene har kun et brukeransvar for materiellet, sier Hans Chr. Kjelstrup.
FLO Maritime rekrutterer fra erfarne mannskaper på Sjøforsvarets fartøyer. Der er Sjøforsvarets skoler den eneste utdanningsinstitusjonen for bemanning av fartøyene. Men de har de siste 15 årene ikke produsert nok skips-og våpenteknikere til at bemanning og derved rekrutteringsgrunnlag har vært tilfredsstillende.
Tekst og foto: Tor Husby