Heimevernet leverer i dag operativ evne innenfor et bredt spekter av oppgaver – alt fra vakt og sikringsoppdrag her hjemme, tilstedeværelse på sjøen og understøttelse av våre engasjement i utlandet. Dette gjør de så vel med sammensatte avdelinger, men også med enkeltindivider som har sin bakgrunn fra HV.
I seg selv gir det et klart uttrykk for at HV og de kapasiteter det innehar er relevant. Med godt trente mannskaper og et vel utviklet kommandoapparat utgjør Heimevernet en viktig samfunnsressurs som jevnlig benyttes til andre samfunnsviktige oppgaver når det er nødvendig.
HV har gjennom de senere årene vært gjennom en nødvendig omstilling. Vi har gjennom det oppnådd en markert styrket operativ evne. ”Kvalitetsreformen” i HV har gitt oss et heimevern med betydelig bedre avdelingsmateriell og utrustning til den enkelte soldat, tilførsel av nye og fleksible fartøy, et styrket ledelseskonsept og godt trente innsatsstyrker med høy reaksjonsevne. Gjennom en forbedret trening og utdanning har vi også oppnådd en styrket holdning både innenfor og utenfor Heimevernet og Forsvaret til HVs rolle og kapasitet som militær organisasjon.
Forsvaret er og skal være i stadig utvikling. Dette både for å kunne levere bedre operative kapasiteter, samt for å finne nye og bedre måter å produsere våre styrker på. Jeg ønsker ikke på nåværende tidspunkt å argumentere for hverken for den ene eller den andre organisatoriske løsningen, men jeg konstaterer at både Hæren og Heimevernet utfører relevante oppgaver slik de er organiserte i dag. De er på mange måter komplementære i landdomenet.
Samtidig ønsker jeg å se fremover. Derfor har jeg igangsatt en studie av det fremtidige landforsvaret, hvor det vil være naturlig å ta en helhetlig vurdering av både nasjonale og internasjonale trender som kan påvirke oss i fremtiden, konsekvensene av teknologisk utvikling og fremtidige operasjonskonsepter.Det vil igjen danne grunnlag for å vurdere organisasjon og innretning av landforsvaret både i forhold til operativ struktur og måten den styrkeproduseres på.
Nå vil jeg også bemerke at HV ikke bare er landorganisasjon, men at den også ivaretar viktige oppgaver til sjøs, hvor de styrker sjøoperasjoner og utfører oppgaver som Marinen ikke har kapasitet til å ivareta. Dette er ytterligere synliggjort bl.a gjennom tilførsel av nye og moderne fartøyer i Reina-klassen med en helt annen kapasitet enn HVs tidlige fartøysstruktur.
Som nevnt utgjør HVs organisasjon også en ”styrkebrønn” for løsning av et bredt spekter av oppgaver. HV utgjør i dag i tillegg den siste rest av mobiliseringsforsvaret. Dette er en faktor som igjen har blitt aktualisert gjennom arbeidet med å etablere en fleksibel reservestruktur av befal og mannskaper som kan dekke behovene for kvalifisert personell både i den hjemlige strukturen, men som også kan deployere til utlandet. HVs erfaringer på dette området må vi søke å trekke med oss når vi skal finne løsninger på dette.
Heimevernet er på mange måter unikt. I den videre utvikling av Forsvaret er det viktig å ha operative styrker som kan løse oppgavene som HV gjør. Jeg er stolt av utviklingen som er gjort i HV og den enorme innsats som er lagt ned i dette. Heimevernet er viktig for vår nasjonale trygghet og dette skal vi videreutvikle i tiden fremover.
Forsvarssjef general Harald Sunde