Vil Sjøforsvaret i fremtiden klare å bemanne alle fem fregattene med kvalifiserte mannskaper?
Pr i dag har vi bemannet tre fregatter med full besetning og har en vedlikeholdsbesetning på den fjerde. Målet er til enhver tid å bemanne 4 fregatter med full besetning og ha en redusert besetning på den femte. Den femte fregatten skal i hovedsak benyttes til vedlikehold og opptrening av nye besetninger. Det er helt normalt at det er slik, det er ikke mulig å holde en flåte på fem fregatter operative til enhver tid, før eller siden må de inn til tungt vedlikehold. Slikt vedlikehold tar relativt lang tid og det vil ikke være kosteffektivt å opprettholde en full besetning på det fartøyet som ligger inne til vedlikehold. Følgelig vil det alltid være ett fartøy som har redusert besetning og som i tillegg til vedlikehold vil gjennomføre opplæring for nye fregattbesetninger.
Dette er et kjent konsept også i andre lands mariner.
Generelt når det gjelder bemanning av fregattene så er det to forhold som gjør seg gjeldende; for det første er vi i en konkurransesituasjon med den sivile maritime næringen. Alle kategorier personell som tjenestegjør på Sjøforsvarets fartøyer er svært ettertraktet av den sivile næringen. Vi må hele tiden sørge for at vi har konkurransedyktige betingelser innen lønn, kompensasjon for tapt fritid og meningsfylt tjeneste for våre ansatte. Dersom vi ikke har det vil vi miste dem til den sivile næringen. For det andre er vi avhengige av å ha tilstrekkelig med stillingshjemler for å bemanne alle fartøyene, ikke bare fregattene. For å sikre dette undersøker vi nå mulighetene for ytterligere effektivisering av landorganisasjonen.
Det har vært gjort et godt og konstruktivt arbeid i Sjøforsvarets skoler de siste årene og vi utdanner et økt antall teknikere i skolene våre de nærmeste årene.
Målet er å ha full bemanning på fire fregatter innen 2014, og det har jeg god tro på at vi får til.
Hvis det medfører riktighet at man da må beordre og omskolere befal fra både U-båt, Mine og MTB våpen, vil ikke det i sa fall gå katastrofalt ut over disse våpengrenene?
Nei, det å bemanne opp fregattene vil overhodet ikke gi noen katastrofale konsekvenser for de andre våpnene i Marinen. Stortinget har vedtatt en fartøysstruktur, og vi skal på sikt bemanne hele strukturen. Det har forøvrig alltid vært slik i Marinen at offiserer, befal og vervede har vekslet mellom å tjenestgjøre på forskjellige fartøystyper. Man begynner gjerne karrieren på de mindre fartøyene og mange søker seg deretter over til fregatt. Dette er en helt naturlig prosess, det har alltid vært slik og det skjer i all hovedsak etter villighet fra den enkelte.
Innføringen av Nansen og Skjold klassen vil gjøre det lettere å veksle mellom MTB våpenet og Fregatt våpenet fordi begge disse klassene har flere felles systemer, spesielt på våpensiden. Her kan vi trekke mange synergieffekter, både innen bemanning, utdanning og operasjoner. Jeg tror at disse våpnene vil bli enda tettere knyttet til hverandre i fremtiden, noe som er utelukkende positivt.
Når du først nevner Skjold klassen; Denne fartøysklassen har hatt en trang fødsel, det har vært noen som mener at vi ikke har behov for disse båtene og det har som kjent vært en del problemer forbundet med leveransen. Det arbeides nå svært konstruktivt for å løse de tekniske problemene forbundet med leveransen og det gjøres reelle fremskritt. Hvorvidt dette medfører leveranse i inneværende år eller ikke er fortsatt noe tidlig å si, men det er helt klart viktigere at vi overtar et funksjonelt system litt forsinket enn et uferdig system på fastsatt dato. Jeg har rederansvaret for alle militære fartøyer og er fokusert på at det skal være kvalitet på det materiellet vi overtar. Når det gjelder behovet for disse fartøyene så er det helt klart at med den lange kystlinjen og de store havområdene vi skal sikre råderett over så trenger vi et visst antall militære kampfartøyer. Det er ikke realistisk å tro at fregatter, kystvakten og ubåter alene skal kunne sikre våre nasjonale interesser og suverene råderett. Med de enorme sjøområdene vi forvalter er volum i antall kampenheter helt klart en viktig faktor. Det er heller ikke realistisk å tro at kampfly med en utholdenhet målt i timer skal kunne erstatte fartøyer som kan operere i et område over dager og uker.
Våre ubåter må skiftes ut i 2030. Er ubåter fortsatt en prioritert operativ kapasitet i fremtiden? Har GIS tro på at en slik storinvestering vil kunne la seg gjennomføre, når Stortinget har innvilget store milliardbeløp til nye fregatter, MTBer, Kampfly og overvåkningsfly (Orion)?
U-båter representerer en helt unik kapasitet; det er det eneste våpensystemet Forsvaret har som kan opptre helt skjult. I tilegg til at de kan opptre skjult så har ubåtene en betydelig våpenlast og de utgjør i sum en stor trussel for en fiende. I alle kriger etter at ubåter ble satt i tjeneste for mer enn 100 år siden, så har de spilt en avgjørende rolle. Helt fra slaget om Atlanterhavet i begge verdenskrigene og opp til senkingen av den argentinske krysseren Belgrano under Falklandskrigen. Selv om både fregatter, kampfly og Skjold klassen vil ha stealth egenskaper vil de ikke kunne operere skjult på samme måte som en u-båt. I enhver militær konflikt er det et behov for å ha kapasitet til å opptre skjult. Dersom Forsvaret skal ha evne til å operere skjult også i fremtiden vil det være behov for å skifte ut Ula klassen på et tidspunkt.
Hvilke fordeler har Sjøforsvaret ved å samle det meste av forsvarsgrenen på Haakonsvern i Bergen? Og hvilke operative og forvaltningsmessige utfordringer ligger i det at store deler av Sjøforsvarets aktivitet skjer i Nord? (Nordområdesatsingen).
Sjøforsvaret ønsker som prinsipp å innrette seg slik at vi kan operere over tid uavhengig av baser.
Våre sjøgående enheter skal kunne operere nesten hvor som helst i verden over lengre perioder, helt uavhengig av basefasiliteter i Norge. Det er viktigere for oss hvilken mobil logistikk vi har enn hvor basene i Norge ligger. Selv om vi ikke er helt i mål med mobil logistikk enda, så har kommet et godt stykke på vei.
Vi opererer minerydderfartøyer med minedykkere i Østersjøen, USA og Europa, vi har hatt u-båter, fregatter og MTBer på operasjoner i Middelhavet og helt nylig deployerte vi KNM Fridtjof Nansen til det Indiske hav. Alle disse operasjonene har varighet på intill seks måneder og foregår helt uavhengig av hvor basene i Norge ligger. Når det er sagt så har enhver Marine behov for en base der man har lagre, utdanning og fagkompetanse. I tilegg til en base er det behov for støttepunkter der fartøyene kan gå til kai og foreta nødvendig vedlikehold eller etterforsyning. For ubåter, MTBer og mineryddere er slike støttepunkter som oftest landfaste, og i Nord Norge er Ramsund Orlogsstasjon et slikt støttepunkt.
Under operasjoner i utlandet blir støttepunkter enten lagt til allierte militære baser, eller man benytter sivile havner. Fregatter kan benytte mobile støttepunkter i form av logistikkfartøyer. Disse fartøyene kan overføre drivstoff, ammunisjon, reservedeler, teknisk vedlikeholdspersonell og lignende mens fartøyene er i sjøen. Anskaffelse av logistikk fartøy er svært viktig for effektivt å kunne understøtte fregattene mens de er i operasjoner enten i Norge eller andre deler av verden. Operativt sett er det helt uproblematisk at hovedbasen, Haakonsvern, ligger i Bergen mens det foregår stor aktivitet i Nord. Rent forvaltningsmessig er det en klar fordel å ha så få baser som mulig.
Det medfører mindre ressurser til administrasjon og mer penger og personell til operativ drift, som jo er grunnen til at vi har militære fartøyer.
Å drifte nye fregatter og MTBer vil nødvendigvis legge beslag på store deler av driftsbudsjettet til Sjøforsvaret i fremtiden. Annen aktivitet må kanskje nedprioriteres – hvilke tanker har generalinspektøren rundt dette?
Min oppgave er å drifte helheten og bredden i strukturen, å opprettholde det antall fartøyer som Stortinget har bestemt. Det er altså ikke gitt meg myndighet til å omprioritere på dette. Dersom vi kommer i en situasjon der driftsmidlene ikke dekker behovet, vil dette merkes i hele Sjøforsvaret.
Generalinspektøren for Sjøforsvaret Kontreadmiral Håkon Bruun-Hanssen