Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) – Generalmajor Stein Erik Nodeland
Q: Luftvernmiljøet (NASAMS) blir stadig mindre, da personellet slutter og verdifull kompetanse forsvinner. Vil luftvern igjen få prioritet, og er det aktuelt å samle det på en base?
La meg først fastslå følgende: de siste årene har det vokst frem en stadig større erkjennelse av luftvernets betydning – både for å forsvare våre flystasjoner, men også til forsvar av luft- og landmilitære enheter samt det sivile samfunn – det være seg havneanlegg, kommunikasjonsknutepunkt, viktig infrastruktur, befolkningssentra og andre vitale objekter som trenger beskyttelse. Denne forståelsen skyldes først og fremst kombinasjonen av dyktige medarbeidere og godt materiell, herunder systemets fleksibilitet og mobilitet skreddersydd så å si for enhver type omgivelse – og operasjon! Sistnevnte fikk jo Norge til fulle demonstrert under fjorårets fredsprisutdeling, med NASAMS utgruppert rundt hovedstaden. Stikkordet er relevans og troverdighet. Derfor er svaret på spørsmålet et utvetydig ja; luftvernet har prioritet også fremover, men med behov for omstrukturering. Luftvernet er foreslått organisert i fire mindre stridsgrupper, og en modernisering av materiellparken er nødvendig for å opprettholde systemets kapasitet. Det er for tidlig å si noe om antall steder som luftvernet vil være lokalisert, ettersom dette sees i sammenheng med fremtidig kampflybasestruktur. Uansett vil systemet bli styrket ved å innføre et høyere innslag av grenaderer for å bedre reaksjonsevne og utholdenhet.
Q: Er det godt å ha teknisk personell tilbake ”under egne vinger” i Luftforsvaret, og hvilke utfordringer representerer dette?
Luftforsvaret gleder seg til å motta teknikere og RSF-personell. Dette er jo en ønsket fusjon som både FLO/P og den enkelte forsvarsgren hilser velkommen.
Fusjonen skaper både utfordringer og muligheter for å lykkes med å videreutvikle Luftforsvaret til en troverdig innsatsorganisasjon. Målsettingen er å opprettholde operasjonene i 2010, men på sikt øke leveransene gjennom kontinuerlig forbedring. Derfor må FRIFLO også handle om noe langt mer enn kun praktiske og tekniske håndgrep, det vil si en «flat overføring» av personell. Vel så viktig er det kulturelle aspektet – med mennesket i sentrum.
For å lykkes med å motta FLO-personellet og utvikle Luftforsvarets innsatsorganisasjon videre, er vi avhengige av flere forhold. Faktorer som godt militært lederskap på alle nivå, godt samhold og samarbeid og sist, men ikke minst å utvikle et effektivt og funksjonelt luftforsvar. Om noen altså skulle være i tvil: organisasjonsutviklingen stopper ikke etter 1. mai!
Q: Hva er dine tanker rundt teknisk vedlikehold på NH-90 når de skal operere på fregatter på Haakonsvern? Må de flyes opp til Bardufoss?
Teknisk vedlikehold på NH90 skal utføres både på land og om bord. Fregattene er utstyrt med hangarer med kapasitet til å utføre ettersyn ved behov, eksempelvis ved langtids deployering. Dog vil hovedinspeksjonene primært gjennomføres på land, enten der detasjementet besluttes lokalisert, eller på Bardufoss som blir fremtidig hovedbase for Luftforsvarets helikopter.
Q: LF har for få flygere. Hva er planen for å få utdannet flere?
Ja, vi har behov for flere, blant annet innen flermotor, helikopter og kampfly. Luftforsvaret utdanner derfor ca. 20 nye flygere årlig. Den største økningen skjer innen helikoptermiljøet for å kunne skape mer robusthet, blant annet i NAD, samt ivareta NH90- innfasingen.
At det oppstår vakanser på skvadronene kommer blant annet av at flygere gjennomfører videre utdannelse i Forsvaret. Dette er et naturlig steg i karriereutviklingen for å kunne konkurrere seg til stillinger også i fellesmiljøene. Enkelte søker seg også til skoler eller stab for ”faglig påfyll” . Felles for de fleste er at de i etterkant av stabs- eller skoletjenesten returnerer og styrker skvadronene. Et minimalt antall flygere har i den senere tid sluttet i Forsvaret til fordel for sivil luftfart.
Q: Nesten uten unntak har alle toppledere i LF vært flygere. Har utvelgelsen av toppledere i LF gått ut på dato?
Lederutvelgelsen har i stor grad vært preget av organisasjonens arv og historie. Etterkrigstidens luftforsvar ble dominert av jagerflygere. Dette var naturlig som en følge av at den unge forsvarsgrenen hovedsakelig bestod av jagerflyskvadroner og at mange av pilotene hadde en kombinasjon av krigserfaring og nærmest legendariske resultater fra luftkampene de deltok i.
Det er selvsagt helt naturlig at det finnes flygere blant topplederne i en virksomhet som Luftforsvaret.
Slik vil det alltid være. Det er likevel viktig at verken flygere eller andre får topplederjobber utelukkende fordi de tilhører et spesielt tjenestefelt eller bransje.
Luftforsvaret må alltid forsøke å finne den topplederkandidaten som er best egnet til å gjøre den aktuelle jobben.
I inneværende år skal Luftforsvars staben gjennomføre en ”pilot” på en ny lederutvelgelse prosess.
Hensikten er å finne ut hvordan vi framover skal velge ut ledere slik at vi tilsetter riktig kandidat. Det skal gjennomføres en såkalt “utvidet utvelgelsesprosess” på flere lederstillinger i Luftforsvaret. Blant annet brukes intervjuer og ulike tester. Dette mener vi vil bidra til å gjøre prosessen meget profesjonell, og på høyde med det som er vanlig på topplederstillinger i staten og i næringslivet.
Vi vil også se på hvilke bør-/må-krav vi setter til de forskjellige lederstillingenes innhold – også flere av de stillingene som vi i dag har satt må-krav til flygerbakgrunn.
Håpet er at vi framover vil få en modernisering av utvelgelsesprosessen som både ledere og medarbeidere vil sette pris på og dermed gavner Luftforsvaret. Derfor, med tanke på den satsningen som når gjøres på lederutvelgelse i Luftforsvaret, kan man muligens si at utvelgelsen av toppledere er i ferd med å gå ut på dato.
Dagens og fremtidens LF og utfordringer?
La meg fastslå følgende: Luftforsvaret produserer og presterer svært bra, det være seg hjemme i våre nærområder eller ute i internasjonale operasjoner. 24/7 – hele året i gjennom – overvåker vårt Kontroll og Varslingssystem luftrommet over eget territorium, mens våre F16 står klar til å rykke ut skulle en situasjon oppstå. Våre Orion patruljerer Nordområdene for å gi våre militære og sivile beslutningstakere en sanntids situasjons oversikt – og dermed en situasjonsforståelse – for sine beslutninger i et område preget av sikkerhetspolitiske, økonomiske og forvaltnings messige utfordringer.
Helikoptrene i Afghanistan – NAD – gir bakkestyrkene den nødvendige trygghet for rask evakuering skulle en kritisk situasjon oppstå. La meg også vise til våre flyelever i USA som nesten uten unntak oppnår topp resultater, eller flygere og teknikere som under øvelse Red Flag 2009 ble mye heder til del.
Dette er noen eksempler på de gode resultatene som Luftforsvarets ansatte sammen bidrar til å skape hver eneste dag. Motivasjon og kompetanse preger de menneskene som utgjør Luftforsvaret. Det er ingen liten glede å få lov til å lede en organisasjon med så mange dyktige mennesker.
Etter personell kommer utstyr. Betydningen av luftmakt kom klart frem i Langtidsplanen og den skisserer en omfattende modernisering. I år mottar vi de to siste taktiske transportflyene – C130J Hercules-, og til høsten starter den operative testingen og evalueringen av nyeNH-90 helikoptre til Kystvakt og fregatt. Våre radarer til overvåking av luftrommet må erstattes og et prosjekt som tar sikte på det er i full gang. Et nytt Luftkommando og kontrollsystem – NATO ACCS – vil om noen år modernisere våre CRCer. Så må vi naturligvis ikke glemme nye kampfly, et enormt prosjekt som vil gi Norge en slagkraft i luften som vil heve terskelen for enhver motstander som vurderer å gjøre noe militært mot vårt land. I tillegg har vi en rekke prosjekter som tar sikte på å opprettholde et høyt teknologisk nivå på våre systemer i årene som kommer.
En svært spennende utfordring er FRIFLO, hvor vi mottar over 1000 personell fra FLO, hovedsakelig teknikere og RSF-personell. Vårt mål er å gjøre denne fusjonen til en positiv opplevelse for alle, med økte operative leveranser som langsiktig målsetting. I den samme prosessen skal vi også jobbe med kontinuerlig forbedring av hele Luftforsvarets organisasjon, hvor vi setter mennesket i sentrum gjennom forbedring av ledelses prosessene på alle nivå.
Men alt er selvsagt ikke rosenrødt. Utfordringen ligger fortsatt i å balansere mellom ressurser og oppgaver. De økonomiske rammene er krevende, det merker vi hver dag. Vi skulle gjerne ha levert mer, med flere mennesker og mer aktivitet. Mer produksjon av luftmakt, mer operativ støtte til Hæren og Sjøforsvaret, høyere trenings nivå på våre soldater og befal gjennom komplekse øvelser osv.
Dette er forhold vi gjør oppmerksom på i budsjettprosessen.
Samtidig må vi ikke se oss blind på de midlene vi ikke får eller det vi ikke får gjort. Vi aksepterer at Luftforsvaret er underlagt de samme økonomiske lover som samfunnet for øvrig og vi forholder oss selvsagt til tildelte rammer. Da gjenstår det å utnytte de midlene vi tildeles på en god og effektiv måte.
Derfor må vi hele tiden spørre oss selv om vi jobber smart nok i Luftforsvaret? Å være effektiv handler selvsagt ikke kun om operative forhold, men i like stor grad om økonomi – om måten vi bruker de midler fellesskapet tildeler oss.
Luftforsvaret har en tradisjon for kontinuerlig forbedring. Enhver aktivitet på en operativ avdeling i Luftforsvaret inneholder brief – gjennomføring – debrief.
Hensikten er selvsagt best mulig gjennomføring av aktiviteten, for deretter å lære av det som er gjort. Denne tankegangen må gjennomsyre hele vår virksomhet – også det som har med bruk av penger å gjøre.
Mye av dette handler om kreativitet. Og er det noe som kjennetegner våre militært og sivilt ansatte som jeg møter i det ganske land, så er det nettopp høy kompetanse, kreativitet og positivitet! Medarbeidere som kort og godt driver organisasjonen fremover – til gagn for det samfunn vi er satt til å tjene!
For å oppsummere så leverer Luftforsvaret meget godt – hver dag. Organisasjonen preges av dyktige og motiverte medarbeidere, og mye godt materiell som gradvis vil gjennomgå en betydelig modernisering.
Dette innebærer mange utfordringer, de fleste positive.
Så forventer vi stramme økonomiske rammer i årene som kommer, men vi skal gjør vårt beste for å utnytte de midlene som tildeles.
Fremtidens Luftforsvar vil fremdeles, og kanskje mer enn noensinne, være en høyteknologisk, moderne og spennende arbeidsplass.