Strammere økonomi har gitt Forsvaret litt andre rammer å jobbe under enn det vi så for oss for et par år siden. Og når Forsvaret skjærer til beinet mister også Heimevernet litt flesk. De siste to årene har vært utfordrende i forhold til trening og øving – det er ingen grunn til å legge skjul på det. Likevel ser jeg lyst på fremtiden til Heimevernet. Vi trener i år litt mer enn vi gjorde i fjor, og til neste år vil vi få et ytterligere løft.
Heimevernet har en unik posisjon i dagens Forsvar og for å beholde den kapasiteten vi har til å løse oppdrag må vi få et løft i fremtiden. Jeg sier Heimevernet er unik og det er flere grunner til det. En av de aller viktigste er at Heimevernet har ansvaret for å pleie folkets forsvarsvilje.
Heimevernet er bindeleddet mellom den sivile delen av befolkningen og den militære. I fredstid ser vi dette best gjennom våre såkalte §13-operasjoner hvor vi støtter det sivile samfunn i forbindelse med naturkatastrofer og ulykker. Dette er ikke en dimensjonerende aktivitet for Heimevernet, men det er noe vi gjør best fordi vi har mange gode soldater fordelt over hele landet, og fordi vi er trent som en militærs styrke, med militær presisjon og utholdenhet.
Heimevernet er en militær organisasjon som beskytter mennesker og viktige samfunnsfunksjoner. I hovedsak er dette en beredskapsfunksjon siden Norge befinner seg i en fredelig del av verden. Det er allikevel en betydelig mengde oppdrag vi løser i hverdagen, og mange samarbeidspartnere vi jobber med på vegne av Forsvaret. Foruten støtte til det sivile samfunn er det skarpe styrkebeskyttelsesoppdrag av nasjonale og allierte styrker som er vanligst.
Strategiske kommunikasjoner, viktig militær infrastruktur, de befolkningstette områdene og hovedtyngden av norsk industri befinner seg alle i kystsonen. Det er viktig for Forsvaret at vi er en seriøs og troverdig samarbeidspartner for de samfunnsfunksjonene vi skal beskytte. Heimevernet har ansvaret for dette, og vi arbeider derfor tett med blant annet oljeindustrien. Land-, luft- og sjøheimevernet samvirker tett for å beskytte den sårbare og viktige infrastrukturen langs kysten – dette er vår hovedoppgave.
Maritime kapasiteter
For best mulig å kunne løse våre oppdrag har Heimevernet gått til anskaffelse av to fartøy i Reine-klassen som er basert på Kystvaktens Nornen-klasse. De to fartøyene er under produksjon i Polen, og det første er ventet til Norge i sommer.
Reine-klassen vil i en operasjon ha en avgjørende funksjon som mobilt kommandosenter. De vil være selve hjertet i operasjonen eller det vi i Heimvernet kaller TMSK – Taktisk Mobil Samvirke Kommando – det praktiske verktøy for det viktige samarbeide mellom landstyrker og maritime styrker.
Disse fartøyene som har fått navnene Magnus Lagabøte og Olav Trygvasson, blir også viktige i Heimevernets styrkestruktur. Ved siden av å være logistikkskip vil fartøyene være seilende klasserom som bringer med seg materiell, logistikk og undervisningsfasiliteter for å trene våre 17 sjøheimevernsområder. Samtidig blir de et naturlig møtepunkt mellom avdelinger fra land- , luft- og sjøheimevern langs kysten. På denne måten vil Heimevernet trene slik vi skal operere – vi kaller det integrerte heimevernsoperasjoner.
Jeg er overbevist om at det vi nå bygger vil være etterspurt i fremtiden, både i fredstid og i krise og krig. Heimevernet er landsdekkende med lokalkunnskap og erfarne soldater samt 245 områder med personell som brenner for jobben sin. Vi har en smertegrense på hvor mange soldater vi må ha for å kunne opprettholde dagens struktur, og jeg er overbevist om at våre beslutningstakere ser hvor mye forsvarskraft de får igjen for kronen i Heimevernet. Vi er en annerledes organisasjon sammenliknet med grenene i Forsvaret og våre operative kapasiteter utfyller resten av Forsvarets operative evne.
Kristin Lund, Generalinspektør for Heimevernet