Knut Aall er sjef i Holt HV-område som dekker 4 kommuner i Aust-Agder; Risør, Gjerstad, Vegårshei og Tvedestrand. Han har vært i HV siden fullført 12 mnd førstegangstjeneste høsten 1985. Området har deltatt i både leteaksjoner og slukking av skogbrann.
For uten stabstropp har området 3 troppetyper; utrykking, objektsikring samt overvåking & kontroll. De pålegges nå å omorganisere til et rent O&K-område. Den egentlige hensikten med Forsvaret er at det skal være så stort og godt at vi slipper å bruke det. Jeg har stor tro på HV som et viktig element i et slikt nasjonalforsvar også i fremtiden. HV er spesielt smart i Norge som følge av store avstander og få innbyggere.
Ettersom Hæren i praksis har forsvunnet, er HVs betydning for Norges sikkerhet økt. På tross av dette faktum, bygges HV stadig ned. HV er en stående styrke. Selv etter de siste års vannskjøtsel, vil en kunne mobilisere minst 40.000 mann på få timer. Treningsnivået er kanskje noe varierende, men i og med at vi opererer på hjemmebane vil vi utvilsomt klare løse våre oppdrag på et godt vis. Topografien og vår lokale tilknytning er meget fordelaktig.
For små forsvarsbudsjetter og høyintensive utenlandsengasjementer er i ferd med å rasere hele nasjonalforsvaret. Forsvarsbudsjettet er kun på størrelse med den årlige økningen i utbetalingene fra NAV. Dette medfører stadige reduksjoner, nedleggelser og store omstillingskostnader. Reduksjoner ser ut til å være selvforsterkende. Derfor blir stadig flere av investeringene feilslåtte etter få år.
For kun få år siden var vi 83.000 mann. Mange hadde riktignok ikke øvd de siste årene. Nå er vi kun 45.000 mann, men få av dem har øvd de siste årene. Om vi ikke skal trenes, så kunne vi vel like gjerne ha beholdt alle mann. Da ville vi hatt vesentlig større beredskap både militært og sivilt uten nevneverdig økte kostnader.
Utsagn som at ”vi kan regenerere Forsvaret ved behov” er bedrag. Det tar mye lenger tid å bygge opp et forsvar enn en kan forutse behovet. Da den kalde krigen tok slutt, forsvant også terskelen for militær maktbruk over hele kloden. Historiens dynamikk har gjenoppstått. Behovet for et nasjonalforsvar er ikke borte. Trolig har det snarere økt. Om vi tror at Norge egentlig burde hatt et sterkere nasjonalforsvar, så må vi bygge det nå.
Selv om de fleste HV-soldatene dimitterer når de blir 44 år, og frivillige er sjeldne unntak, så har de god motivasjon. De har egentlig aldri tid til øvelse, men når de først er innkaldt, står de alle på for at alt skal fungere best mulig. Vårt område har øvd alle år bortsett fra 2009. Da ville mannskapene på Vegårshei starte kronerulling i bygda for å samle inn penger til øvelse. Denne motivasjonen trues av utidige omorganiseringer, at HV krymper, stadig færre må avtjene førstegangstjenesten og ulik treningshyppighet i de forskjellige områdene.
Innstasstyrker har vært den store satsingen i HV de siste årene. Av de svært begrensede resursene HV har til øvinger, så får innsatsstyrkene en betydelig andel, enda de bare utgjør 10 % av styrken. Det er lagt opp til at kun 20 % av forsterkningsstyrken skal øves årlig i denne perioden. Når de først er inne skal de øves i 5 dager. Denne prioriteringen vil kunne rasere HV på sikt. Det er kjekt med I-styrken, men de er en nullitet uten en velfungerende F-styrke for å sikre rekruttering, utholdenhet og volum.
Om innsatsstyrken fikk litt mindre trening og forsterkningsstyrken fikk kortere øvelse, ville det kanskje vært mulig å få trent alle hvert år innen for dagens rammer?
En vanlig øvelse bør egentlig ikke vare mer enn 3 dager for mannskapet og 2 dager ekstra for befalet. HV-befalet er sivilister, som vanskelig kan fylle mer enn 3 dager med gode leksjoner.
Vi har faktisk hatt meget gode og nyttige øvelser på kun en dag (06.00 til 23.50). Dødtid må unngås.
Alle bør ha årlig trening. Det er mange behov ut over det å utdanne befal og mannskap; Teambuilding i alle lag og staber, kontroll av utstyr og varslingsplaner, naturlig utskifting av personell, rekruttering til I-styrke og befalskurs, samt alle disse evinnelige omstillingene. Da bør en også forklare avdelingen om forsvarets egentlige hensikt, behovet for nasjonalt forsvar og tilstrekkelige forsvarsbudsjetter. Vi har forsvarets desidert største og kontaktflate med det sivile.
Stadige omstruktureringer er ødeleggende for enhver organisasjon. Spesielt i HV når det omstilles oftere enn det øves. En får ikke en gang takket av personer for lang og tro tjeneste, før de er borte fra systemet. Nå er vi omstillingstrøtte.
Mot de anbefalinger han fikk, trumfet Brovold gjennom at alle områder kun skulle ha en troppetype. Vi må omorganisere til å bli et rent O&K-område. Det innebærer at ca 15 år med utdanning av befal og mannskap til utrykkingsstyrke er bortkastet. Det er også meget demotiverende for mannskapet å bli ”degradert”. Et område i Kristiansand skal forsøke å bygge opp 4 utrykkingstropper. Det vil sikkert ta mange år for dem å nå et funksjonelt nivå. I den perioden står Agder uten utrykkingskapasitet i forsterkningsstyrken.
Av alle omorganiseringer som HV ikke har bruk for, så er sammenslåing med Hæren den verste og siste! Forslagstillerne peker på enkelte marginale fordeler, men jeg er overbevist om at ulempene vil bli vesentlig større. En ny stor omstilling vil være en stor belastning for begge organisasjoner, og den vil nok ha en betydelig økonomisk kostnad.
Avstanden mellom egenarten til Hær og HV har økt de siste årene, ettersom Hæren er blitt mer profesjonalisert og utenlandsfokusert. Kulturene er nok også ganske forskjellige.
Den vanlige HV-soldat er en småbarnsfar med et sivilt yrkesliv. Kona hans er også i jobb. Derfor er det problematisk å bruke han langt vekk i lengre perioder, i motsetning til en vanlig rekrutt på førstegangstjeneste. Det positive særtrekket ved HV er selvfølgelig stor lokalkunnskap og kontaktnett der de primært skal løse oppdrag. (eks; Selv om vi ikke er oppsatt med gravemaskin, kan vi skaffe det raskt og billig. Vi har også brukt fly til overvåking under større øvelser.) Jeg har liten tro på at de unike kvalitetene vil bli ivaretatt av Hæren. Vi må heller optimalisere samhandlingen mellom Hær og HV uten å slå dem sammen. Om Hæren har behov for fusjonering, bør de heller vurdere de andre proffe forsvarsgrenene.
Til slutt: La oss få lov til å bruke tid og resurser rasjonelt og effektivt.
Vi bør trene lokalt der det er mulig. (Da blir vi også synlige for folk flest.)
Sivile skytebaner som er godkjent av politiet, må umiddelbart gjenåpnes for oss.
Stadige ”blålapp-kurs” for å kunne kjøre MB Gelendewagen er tøys.
De verdiene som samfunnet investerer i soldatene under førstegangstjenesten, kan tas vare på i HV.
Som en del av politiets undersøkelser ved reklarering av mannskapet vårt, bør helsevesenet gå gjennom lista for å se etter personer med psykiske problemer.
Vi skal på øvelse i høst. Det er bra. Vi får benytte den ekstra godt, kanskje blir det lenge til neste gang vi ser mannskapet vårt?
Nes Verk 4.juni 2010
Knut B. Aall