Kadett Morten Prøis Guldal, 1. Avdeling ved Luftkrigsskolen Trondheim
Uttrykket ”skomaker bli ved din lest”, er ikke like aktuelt i dag som det var før. Folk skifter oftere jobb og det har blitt større konkurranse mellom bedriftene om å få de beste hodene. Luftforsvaret får stadig mer avansert teknisk utstyr og trenger noen til å vedlikeholde dette. Til dette er det viktig å kunne beholde de eldre ringrevene med kunnskap og erfaring, for effektivitet, for å lære opp de yngre og ikke minst for sikkerheten.
Jeg har selv vært tekniker og sett mange kollegaer forsvinne ut døra fordi de har funnet seg et bedre alternativ i det sivile markedet. I tillegg blir det stadig vanskeligere å rekruttere til de tekniske bransjene på befalsskolen. Hvert år må befalsskolen konkurrere med sivile bedrifter om å få flest og best egnede lærlinger. Ofte må de gi tapt fordi de sivile som kommer med et bedre tilbud mye tidligere enn hva Forsvaret kan tilby.
Hvorfor har det blitt sånn?
Da kan vi starte med det som opptar flest, nemlig lønn. ”Forsvaret skal ikke konkurrere på lønn, men på arbeidsmiljø”, sa sjef PØS, generalmajor Espen Amundsen, en gang jeg snakket med han. Jeg kan forstå hvorfor han sier dette, vi har budsjett som vi helst skal holde oss innenfor. Slik jeg har opplevd det synes jeg arbeidsmiljøet er bra og å jobbe i Forsvaret er spennende, men dessverre kan man ikke kjøpe hus, mat eller en bil med godt arbeidsmiljø. Har folk et alternativ med bedre lønn, så velger de ofte det.
En sivil jobb, enten det er i en sivil bedrift, eller som sivilt ansatt i FLO, har ca 50 – 80 000 kroner mer i grunnlønn enn en militær tekniker. Det verste her er at FLO utkonkurrerer seg selv med å tilby høyere lønn til de sivile teknikerne som i praksis gjør så godt som den samme jobben som en militær tekniker. Det er faktisk de sivile teknikerne Forsvaret klarer å beholde, selv om de ikke alltid er like ønsket fordi de ikke er like gripbare som de militære teknikerne.
Så kommer det til lønnstilleggene. En god del, spesielt de innenfor flyteknisk har lite øvelsesdøgn og tillegg. Selv tillegg for å inneha fagbrev har ikke militære teknikere.
En personelloffiser sa til meg en gang at ”jøss, du har jo ganske høy grunnlønn, man må jobbe lenge som fenrik i Hæren for å få like høyt”. Jeg mener det fins to grunner til at teknikere bør ha høyere grunnlønn: De innehar en kompetanse som er ettertraktet i det sivile og mange av dem har lite ekstra i tillegg til grunnlønna. Ta for eksempel en infanterist.
Han har langt dårligere grunnlønn enn en tekniker, men tjener mer enn de fleste av dem i løpet av et år, grunnet øvelsestillegg og slikt. Sammenligner man kompetansen en tekniker og en infanterist innehar, så er det viktig for begge to å inneha høy kompetanse innenfor sitt fagområde, men jeg vil påstå at det er langt flere sivile bedrifter som har bruk for en teknikers kompetanse enn en infanterists.
Så er det avdelingsbefalsordningen. Avdelingsbefal skal bekle stillinger i gradssjiktet sersjant-løytnant, hvor det er meningen at man skal være løytnant i siste del av karrieren som avdelingsbefal. Lønnsmessig begynner man først å nærme seg sivilt nivå når man blir kaptein. Avdelingsbefalsordningen passer teknikere svært dårlig. Ikke bare på grunn av lønn, men også fordi man må gå av når man er 35 år.
En tekniker begynner virkelig å nå høyden i forhold til kunnskap og erfaring rundt denne alderen.
Teknikerbestanden kan ikke bestå av bare unge teknikere med lite erfaring. De eldre ringrevene er viktige når det gjelder effektivitet, opplæring og ikke minst sikkerhet. Det er snakk om at teknikere skal få jobbe videre i Forsvaret etter fylte 35 år, men fra hva jeg vet, så har det ennå ikke kommet noe konkret ut av dette. Usikkerheten rundt at man må gå ved fylte 35 år tror jeg også kan påvirke rekrutteringen negativt.
I tillegg prøves det med å innføre omfordelt arbeid på teknisk ved noen stasjoner fordi pilotene har behov for å trene både om dagen og om natten. Dette kan i praksis kalles skift. En skiftordning ved en sivil bedrift, for eksempel SAS blir kompensert med et ekstra skifttillegg. Tillegget militære teknikere får, er bare småtteri i forhold. Fritiden til folk er hellig og jobbing som går ut over normal fritid bør kompenseres deretter.
Noen vil veldig gjerne fortsette i Forsvaret når plikttjenesten er over eller de som vil komme tilbake igjen etter å ha vært ute i det sivile. Det er heller ikke så enkelt. Jeg har personlig opplevd hvor tungrodd personellpolitikken kan være i Forsvaret. Jeg ville fortsette etter endt plikttjeneste, og meldte tidlig i fra om dette, men selv under en måned før endt plikttjeneste var jeg ikke hundre prosent sikker på alt rundt ansettelsesforhold og slikt. Jeg hadde blitt fortalt at jeg skulle få jobb videre, men ikke under hvilke betingelser. Det endte med at jeg fortsatte som midlertidig fenrik på kontrakt fordi gradsnivået skulle holdes nede. Laveste grad på stilling på verkstedet mitt var fenrik og dette kunne jeg ikke få fast. Dette førte til at jeg ikke fikk de samme rettighetene som avdelingsbefal, blant annet mulighet til å søke forsvarsbolig og uniformsgodtgjørelse.
Så har vi de som er tilbake igjen. Slik jeg har opplevd det må de vente en god stund på et tilbud, som ofte ikke er så bra, etter de har meldt sin interesse. Mange har vært interessert i en trygg jobb i Forsvaret i disse finanskrisetider, men jeg tror mange av disse vil returnere til en bedre betalt sivil jobb så fort pila i økonomien peker oppover igjen.
Alt er ikke bare negativt med å være tekniker i Luftforsvaret. Selve jobben synes jeg er spennende, variert og utfordrende. Når det kommer til rekruttering, så syns jeg det er veldig positivt at de har det gjort slik at de som vil gå læring befal i Forsvaret kan ta opptaket året i forveien før de begynner på befalsskolen. Dette fordi de sivile bedriftene ofte er tidlig ute på vårparten siste skoleår med å tilby elevene lærlingeplass. De fleste vil mest sannsynlig takke ja til dette, selv om de har tenkt på Forsvaret fordi opptaket er først i juni. Hvem vil vente på noe det ikke er sikkert de kommer inn på når de allerede har fått tilbud om lærlingeplass? Med den nye ordningen er Luftforsvaret igjen med i kampen om å rekruttere de beste hodene og ikke bare de få restene som ikke har fått lærlingeplass andre steder. Personlig mener jeg at dette er det beste alternativet som lærling. Det er ingen andre steder man står igjen med lederutdannelse, almenfaglig påbygning og like mye personlig utvikling i tillegg til fagbrevet, når man er ferdig med lærlingetiden.
Nå går teknikerne en ny fremtid i møte med FRIFLO og tilbakeføring av teknisk personell fra FLO til Luftforsvaret. Jeg har ikke troen på at det kommer noe stort og revolusjonerende ut av dette, men det er lov å håpe på at de gjør forbedrende tiltak som fører til at teknikerflukten fra Luftforsvaret reduseres.