Sjøforsvaret skal investere 15 milliarder kroner mellom 2009 og 2016. Utgiftene knytter seg til de store fartøyanskaffelser med tilhørende våpensystemer tidlig i perioden, pluss levering av et nytt kystvaktfartøy og et logistikkskip. Oppgradering av ubåter og mineryddere står også på planen. Men Hugin blir nesten senket.
Fregattprosjektet har preget nyhetsbildet i mange år, men ikke alt har gått etter tidsplanen. Forsvaret forhandlet seg frem til kompensasjon fra Navantia for forsinkelsene for de første tre fregattene ”Fridtjof Nansen”, ”Roald Amundsen” og ”Otto Sverdrup”. Man fikk inn HMS-elementer og forbedringer i ytelse og kvalitet som vil redusere drifts-og vedlikeholdsutgifter.
-Men vi er ennå ikke i mål med kompensasjonene for ”Helge Ingstad” og ”Thor Heyerdahl” som er ca ett år forsinket.
Verftet skal rette opp feil og mangler for alle fem fartøyer etter hvert, og vi holder tilbake betydelige beløp til alt er ordnet, sier oberst Tore Kvalvik, programleder Sjøsystemer i Forsvarsdepartementet. Hans rolle er å sørge for fremdriften i alle prosjekter, utarbeide dokumentasjon og hjelpe til med å få gjennom beslutninger i Forsvarsdepartementet.
Prosjekter på over 500 mill. må godkjennes av Stortinget. Kvalvik har fokus på anskaffelsesprosessen og har lite med fagtekniske løsninger å gjøre.
25 milliarder
Sluttsummen for fregattene, inklusivt Evolved Sea Sparrow-missilene (ESSM) mot luftmål, er 18,2 milliarder kroner. Med alle kampsystemene – nye NH90 helikoptre, sjømålsmissiler og Stingray-torpedoer – kommer hver fregatt på 5 milliarder kroner.
Altså 25 milliarder. Men mye er allerede betalt.
-Det har ikke vært kostnadsoverskridelser i prosjektet ut over de tilleggskapasiteter Stortinget godkjente, samt indeksreguleringer.
Sjøforsvaret er veldig godt fornøyd med kvaliteten på fregattene og Forsvarsdepartementet er like fornøyd med gjenkjøpsavtalene.
Mer enn 250 norske bedrifter ble involvert.
Ingen andre gjenkjøpsavtaler har vært i nærheten av dette. Gjenkjøpsbeløpet økes hvis Forsvaret utløser opsjoner, sier Kvalvik.
Med de nye fartøyklassene og ny militær satellittkommunikasjon tar Sjøforsvaret det store skrittet inn i det nettverksbaserte forsvaret. Alle har satcom. i løpet av 2011.
Året etter skal en militær satellitt være i bane til bruk for forsvaret. Thales har undertegnet en satcom. kontrakt på 500 mill. kroner til fregattene. Men Forsvaret har ennå ikke fått et akseptabelt tilbud til MTB-fartøyene. Før bestod kommunikasjonsløsningene bare av tale. Men nå får man inn større båndbredde slik at video og store datamengder kan overføres til hovedkvarteret. Da kan Reitan følge med ”live” hva som foregår til sjøs og blir en stor fordel når fartøyene skal seile på de syv hav.
Naval Strike Missile
Fregattene har lenge seilt uten sine hovedvåpen, men nå lysner det. I 2010 starter Kongsberg leveringen av de første sjømålsmissiler – fire år forsinket. Fregatter og MTBer skal hver ha to launchere med totalt åtte missiler. Innen 2014 skal alle fartøyene ha fått dem. Utviklingen av Naval Strike Missile kostet Sjøforsvaret ca. 2 milliarder og leveransene har en kostnadsramme på 3,6 milliarder kroner.
Missiltorpedobåtene har fått mer enn nok av sin dose av forviklinger, politisk og militær motstand og ikke minst tekniske problemer siden ”Skjold” møtte sitt rette element i 1999.
Selv om de øvrige fem fartøyer er sjøsatt og gjennomgår tester, er ingen ennå overlevert til Marinen. Dette kan tidligst skje i sommer.
Skjold Prime Consortium, dvs UMOE Mandal, som bygger båtene, Kongsberg Defence & Aerospace og franske Amaris, som leverer våpensystemene, har lovet at fartøyer og våpensystemer skal være operative i 2012/13. Prosjektet har en prisjustert kostnadsramme på 5,3 milliarder kroner.
Omsider NH90
Sommeren 2010 ventes de to første av de 14 bestilte NH90 helikoptrene, som koster 6,1 milliarder kroner. Om høsten ventes to til. Tre av dem er utstyrt som kystvakthelikoptre og ett som fregatthelikopter. Norge er i samme båt som Nederland, Italia og Frankrike som også sitter og venter på sine maritime helikoptre. Men Norge står sist i køen. 334-skvadronen skal snart reetableres. I høst startet kursingen av piloter og operatører. Hvert av de 14 helikoptrene skal ha 3 mannskap, hvert bestående av 4 personer, dvs 168 flygende personell.
Forsvarsdepartementet arbeider med en lokaliseringsstudie for et detasjement for deler av helikoptrene i Sør Norge. Valget står mellom Sola, Flesland eller Haakonsvern.
Det påtenkte nære nordiske helikoptersamarbeid har mer eller mindre falt bort, hovedsakelig fordi Sverige valgte en spesiell utgave av et transporthelikopter, Finland bestilte transporthelikoptre til hæren, mens Norge vil ha den maritime versjonen.
Det eneste som er igjen av det nordiske samarbeidet er en 5-årsavtale med Sverige for reservedeler og vedlikehold av komponenter. Det er heller ikke grunnlag for felles simulator. I stedet har Forsvaret inngått en 5-års avtale med et simulatorfirma i Nederland. Men hva skjer etter den tid? En mulig løsning kan bli et nasjonalt kompetansesenter, inklusiv simulator for helikoptre på Sola. Thales forvalter industrisiden sammen med diverse industripartnere i dette prosjektet. Målet er å finne ut av om det er synergier mellom sivil og militær helikopterdrift og utdanning.
Forsvaret bruker i tillegg mye tid på å finne ut hvordan man skal understøtte NH90 helikoptrene i deres levetid. Det er mulig at det nordiske samarbeidet kan komme på fote igjen. En ny nordisk forespørsel om logistikkstøtte er i tjømda.
Britiske Stingray-torpedoer til fregatter, NH90 og Orion overvåkingsfly er bestilt for 1.7 milliarder kroner og skal leveres i perioden 2010-12.
De 12 brukerlandene av det amerikanske Evolved Sea Sparrow Missile ligger i startgropen for å vurdere en oppgradering.
Den opprinnelige Sea Sparrow stammer fra 1970-tallet, dagens missil fra 1990-tallet, mens en ny versjon, ESSM-EK (enhanced kinetics) kan bli fremtidens løsning. Første fase i videreutviklingen er startet der Norge og mange av de andre deltagerlandene, ser på mulighetene for å redusere risikoen. Hva et eventuelt nytt missil vil koste er det ennå for tidlig å si noe om. Som stor leverandør av missilmotorer ser NAMMO på et nytt prosjekt som svært betydningsfullt. I 2008 foretok Fridtjof Nansen en vellykket skytetest med missilet utenfor California. Skipet fikk seks treff av seks mulige og seilte inn til San Diego med piasavakosten i masten, som er tegnet på en ”clean sweep”.
Ubåtoppgradering
De seks ”Ula”-ubåtene står foran sin største tidskritiske oppgradering noensinne. De får en del nye kapasiteter, som ny sonar. Men stort sett dreier det seg om oppgradering av ca. 50 systemer som forbedrer sikkerheten om bord og opprettholder ubåtenes evne til navigasjon og dykking. Kuren krever at hver ubåt ligger på verft i ca. ett år. Prosjektet koster opp mot 2 milliarder og varer frem til 2016 og sikrer at Ula-klassen forblir operative ut over 2020.
Sjøforsvaret jobber med kravdokumentasjonen til et nytt fartøy av”Barentshavklassen” eller tilsvarende KV ”Harstad”, til den ytre kystvakt. Det skal stå ferdig i 2014 og øke tallet til 15 fartøyer i Kystvakten. De øvrige fartøyene i ”Barentshav”-klassen ble bygget i Romania, utrustet ved Kleven verft og leid til Kystvakten av Remøy Management. Om denne metoden gjentas på det neste fartøyet, er ennå for tidlig å si.
Fremtiden
Sjøforsvarets strukturplan går til 2042, da ”Nansen”- og ”Skjold”-klassene faller for aldersgrensen. Men det første store veiskillet kommer rundt 2020 da ubåtene, minerydderne og kystvaktfartøyer av ”Nordkapp”-klassen er modne for utskiftning. Hva kommer i stedet? Eller går de ut av strukturen? Omtrent på samme tid må også de øvrige fartøyene gjennom en foryngelseskur – den velkjente Mid Life Update (MLU)
Hvorfor er en oberst i Hæren satt til å styre Sjøforsvarets investeringer?
-FD har bestemt at ingen av programlederne skal komme fra sin egen forsvarsgren og ha bundet mandat.
Investeringene går ikke alltid som forsvarsgrenene vil og det skal derfor ikke få negative konsekvenser for programledernes karriere. Hvis jeg skulle bli upopulær i Marinen etter dette, vil det ikke bety noe for meg personlig, smiler oberst Tore Kvalvik.
Tekst og foto: Tor Husby