Operativ tilgjengelighet – til stede men usynlig
Våre undervannsbåter har vært operative og tilgjengelige for våre myndigheter og har blant annet deltatt i ”Operation Active Endeavour” i Middelhavet fra 2002 til 2008. Vi har deltatt i operasjoner og øvelser fra Barentshavet i nord til Kapp Verde øyene i syd, og i skrivende stund planlegger våpenet en deployering til østkysten av USA.
Vi har prøvd ut to besetningsløsninger for personellet både ifm deployering til Middelhavet men også ifm ”normal” aktivitet her hjemme.
Erfaringene herfra er todelt, det fungerer meget bra under deployering hvor aktiviteten er meget høy hele tiden. Det gir forutsigbarhet for personellet som er bra. Under normal aktivitet her hjemme blir det fort for liten aktivitet pr besetning til å opprettholde kompetansen. Dessuten er undervannsbåter meget vedlikeholdskrevende, og må ha tid langs kai for nødvendig vedlikehold. Dette medførte også at man hadde med seg et ekstra vedlikeholdsbehov fra Middelhavet som det var krevende å ta igjen når man kom hjem. Dessuten er det vanskelig å være best i verden på neddykkede innenskjærs operasjoner når man ligger halve året i Middelhavet. Vi erfarte det samme som Luftforsvaret har gjort, at treningsbehovet øker når man er deployert i skarpe operasjoner over lengre tid.
Undervannsbåtene er inne i en periode med oppdatering og oppgradering av systemer og komponenter om bord gjennom prosjektene 6344 og 6345. Dette vil sørge for at våre våpen, sensorsystemer, samband og skipstekniske systemer vil være fullt operative til mellom 2020 og 2026. Men det vil også medføre noen utfordringer når båtene skal være operative samtidig som denne jobben skal gjøres ettersom vi skal etterleve konseptet ”In service update”. Her vil nok våre erfaringer med 2 besetningsløsninger komme til nytte. Det vil også bli spennende for personellet å sette seg inn i å få utnyttet de nye systemene til sitt fulle potensial. I tillegg er jo også departementet i full gang å utrede hva som skal skje etter 2020, om vi skal ha nye undervannsbåter. For oss bør jo svaret være selvsagt! Det er kun nye undervannsbåter med luft uavhengig fremdrift som vil opprettholde den nødvendige avskrekkingseffekten, både i fred, krise og krig. Det å vite for en motstander at vi kan være i et område over tid uten at de kan gjøre noe med det er en meget viktig egenskap som ingen andre plattformer har.
Personellsituasjonen
UVB Våpenet er som de andre våpnene opptatt av å få rekruttert velkvalifisert personell, samt beholde vårt eget personell over tid. Dette har vært og er en stor utfordring da vi konkurrerer med maritime næringer og oljeindustrien om de samme folkene. Det utdannes for få ingeniører i Norge, og det utdannes for få teknikere og fagfolk. Dette merker også vi i Sjøforsvaret.
Når vi undersøker hva personellet er opptatt av og hva som skal til for at de skal bli værende er det større forutsigbarhet og stabile arbeidsforhold som er det viktigste. For mange er også pendlerstatus viktig slik at man kan bosette seg der man har familie og tilhørighet. Det er derfor frustrerende når de fleste av de tiltakene som faktisk betyr noe for personellet ligger langt over den myndighet den lokale sjefen rår over. Det er satt ned uttallige arbeidsgrupper for å finne kort- og langsiktige tiltak for å rekruttere og beholde, men alle kommer ut med forslag som ikke en gang Sjøforsvaret har myndighet til å iverksette.
Dette gjelder ansettelsesforhold, kontraktsforhold, bonusordninger for kritiske kompetanse, pendlerstatus etc.
Det snakkes mye om den såkalte teknologiske fordyrelsen i forsvarssektoren, at militært materiell blir dyrere enn vanlig prisstigning i samfunnet. Det er selvsagt viktig å forsøke å stanse denne negative spiralen. Men jeg merker en annen fordyrelse som kanskje er lettere å gjøre noe med hvis man virkelig ønsker. Det er det jeg vil kalle for den byråkratiske fordyrelsen i samfunnet. Dette er noe vi merker også i forsvaret. Regelverket blir stadig strammet inn, man skal ha mer dokumentasjon, flere og flere biroller og oppgaver krever mer formell kompetanse. Mange såkalte fagmyndigheter krever at rapportering skal foregå på deres eget verktøy slik at de får effektivisert sin drift. Dette medfører at sluttbruker må sertifiseres for en mengde verktøy som man sjelden bruker, og som oppfattes som tungvinte. Også sivilt regelverk blir gjort gjeldene for vår virksomhet, ofte uten at ressurser følger med. Det er ikke alltid at sivile regelverk betyr øket sikkerhet og bedre effektivitet.
Det blir ofte motsetninger mellom det å drifte en organisasjon etter statens regler for anskaffelser og forvaltingsprosedyrer, og samtidig bli pålagt ett sivilt regelverk som er laget for sivilt næringsliv som er til for å tjene penger.
Avslutning
UVB Våpenet har feiret 100 år med bravur, og er godt i gang med de neste 100. De neste årene står utskiftning og implementering av ny teknologi øverst på vår agenda. Dette for at UVB Våpenet også i fremtiden skal være relevant slik at vi blir i stand til å løse våre pålagte oppgaver til samfunnets beste på den mest effektive måten. Vi skal også i fremtiden være tilstede og usynlig der hvor våre besluttende myndigheter vil vi skal være.
Kommandørkaptein Aslak Heen Sjef ubåtvåpenets treningssenter