Offisersbladet besøkte i juli MTB-mannskapene som er stasjonert på skipsverftet Umoe Mandal, der våre superraske fartøyer etter hvert skal ferdigstilles.
I den lange ventetiden på ferdigstillelse, har Sjøforsvaret valgt å la MTB-mannskapene på turnus stasjoneres på verftet Umoe Mandal, og følge arbeidet med de siste oppdateringene. De 21 mann store besetningene benytter tiden til utdanning, drill og teambuilding, på verdens raskeste krigsfartøy.
MTBene er bygget av Umoe Mandal i samarbeid med Kongsberg Defence and Aerospace og franske Armaris. Fartøyene er bygget i komposittmateriale, og drives av gassturbiner med vannjetaggregat. Fartøyene har Stealth-egenskaper og regnes som verdens raskeste krigsskip med en toppfart på opptil 60 knop. Prototypen, KNM Skjold, ble sjøsatt så tidlig som i 1999. Hovedvåpen vil bli sjømålsmissiler (NSM) når disse endelig leveres etter store forsinkelser. I tillegg er de bestykket med 76 mm kanon, samt 12,7 mm mitraljøser. MTBene er utstyrt med avanserte sensorer, og har LINK-11 og LINK-16 (felles system for overføring av data mellom enheter i Forsvaret).
Prosjekt anskaffelse av nye MTBer startet allerede i 1987, og allerede i 1993 var prototypen ferdig. Sjøforsvaret har hatt en stedlig representant på Umoe Mandal siden 1990.
Det har stormet hardt rundt MTB-prosjektet helt fra starten. Det er ingen hemmelighet at tidligere forsvarssjef Sigurd Frisvold ønsket å skrinlegge hele anskaffelsen, og Sverre Diesen har også vært gjennom sine perioder med tvil om Skjold-klasse MTBer er ønskelig, eller om det i det hele tatt er behov for disse fartøyene med dagens scenario. Prosjekt Skjold-klasse MTB ble i følge Offisersbladets kilder, iverksatt basert på 80-tallets trusselbilde og mulige scenarioer, der man så på behovet for rask innsetting/støtte ved en eventuell invasjon av våre Nordområder. I dag har trusselbildet og den geopolitiske situasjonen forandret seg totalt, og det stilles spørsmål til taktisk bruk av våre nye MTBer. I FS-07 står det da også: ” Skjold-klasse-missiltorpedobåter er utviklet primært for kystnære operasjoner i en antiinvasjonsrolle for å kunne senke store overflatefartøyer med langtrekkende sjømålsmissiler.
I den anbefalte strukturen har både fregatter, ubåter og kampfly en god evne til å bekjempe overflatemål. MTB Skjold tilfører dermed ikke vesentlige nye kapasiteter som ikke allerede inngår i strukturen”.
Den første MTB-en i Skjold-klassen skulle etter de justerte planene vært operativ i 2008, og de fem andre i 2010. Men MTBvåpnet ønsket å bygge om fremdriftslinja, og i stedet for to store hovedturbiner og to dieseldrevne hjelpemotorer, ønsket de å kutte ut dieselmotoren, og i stedet få en fremdriftslinje med to store og to små hjelpeturbiner. Dette førte til større maskinmessige ombygginger, med derpå følgende problemer, eller utfordringer som det heter. Prosjektet ble ytterligere forsinket, da det ble oppdaget sterke og uønskede vibrasjoner i kraftoverføringer. I følge Offisersbladets kilder, blir nå den første MTBen KNM Storm ikke operativ før i desember 2009, og siste MTB KNM Skjold tidligst i løpet av 2011.
Offisersbladet møtte sjefen på KNM Storm i Mandal, kapteinløytnant Espen Rasmussen som er meget fornøyd med den våpenplattformen som MTB-våpnet nå får.
Mannskapet har i følge Rasmussen fått en unik mulighet til å bli kjent med fartøyet i den tiden de har vært i Mandal under bygge/ ombyggingsperioden. Dette ble også bekreftet i samtale med BFOs tillitsvalgte i MTB-våpnet, løytnant og maskinist Roy Dyrdal. På spørsmål om noe av begrunnelsen for anskaffelsen ikke er gjeldende lenger i 2009, og om den operative bruken av MTBene blir en annen enn tiltenkt, sa sjefen på KNM Storm at hovedhensikten deres er å vise tilstedeværelse, overvåking og suverenitetshevdelse. Dessuten er Skjoldklassen et fartøy for fremtiden, og kan eksempelvis være et utmerket fartøy for rask transport av spesialstyrker ved f.eks terroranslag mot skip eller installasjoner på norsk sokkel eller under eventuell deltagelse i internasjonale operasjoner, sa Rasmussen.
Eller som Offisersbladet har lest i nyere artikler om Skjold-klassen, der bruksområdet tydeligvis er noe justert: ”Skjold-klassen med sin hastighet og mobilitet vil være ypperlig til deltakelse i, og ledelse av, søk- og redningsaksjoner, og at sivile og statlige etater/institusjoner som har ansvar og oppgaver langs kysten vil kunne få rask støtte”.
Det skal uansett bli spennende å følge med videre i MTB-prosjektet. Det skal også bli spennende å se hva sluttsummen blir for en 22 år lang prosess, og om fremtidige forsvarsbudsjett har penger nok til å drifte de nye MTBene. Men etter å ha snakket med en svært motivert gjeng i Mandal, skal de få ros for sin tålmodighet, faglige dyktighet og vilje til å gjøre sitt beste for å få fartøyene operative. For til tross for store forsinkelser og mye motgang, er dette utvilsomt et unikt og spennende fartøy!
Tekst & Foto: Einar Holst Clausen