Det har over lang tid vært mye frustrasjon og uro i Forsvaret, som følge av omstillingens fase 2B. Befalets Fellesorganisasjon (BFO) møtte Forsvarssjef (FSJ) Harald Sunde, for å få hans tanker om Forsvarets omstilling og utviklingen videre. FSJen sier vi er i sluttfasen av den lange omstillingen, men fortsatt gjenstår en betydelig jobb i Hær, HV og Luftforsvaret. Han ønsker en rask og inkluderende omstilling, av hensyn til de belastninger omstillingen påfører personellet.
BFO har møtt Forsvarssjef (FSJ) Harald Sunde to ganger gjennom sommeren. Temaet har vært omstillingen, status og hans tanker om veien videre. FSJen er opptatt av å formidle bakgrunnen for den lange omstillingen for å oppklare uklarheter.
Hvordan vil du beskrive forskjellen mellom den store omstillingen og kontinuerlige tilpasninger?
“I prinsippet har vi nedlagt det gamle mobiliseringsforsvaret og vi er i sluttfasen av å etablere et innsatsforsvar. Dette innebærer en 180 graders endring iht hvordan Forsvaret skal gjennomføre den daglige driften, herunder hvilke rolle vi skal ha. Vi har brukt om lag 20 år på denne omstillingen. Først 10 års usikkerhet og deretter 10-12 år på å etablere det nye innsatsforsvaret.. Når vi er ferdige i 2012, vil evt endringer skje iht en kontinuerlig langtidsplanlegging, som vi allerede har startet opp med.
Hva er egentlig den store forskjellen mellom det gamle og nye Forsvaret?
“La oss sammenlikne oss med en brannstasjon. I gamle dager hadde vi en brannstasjon i hver kommune, i dag har man etablert en stor brannstasjon, som dekker flere kommuner. Istedenfor å rykke ut fra flere forskjellige steder til der det brenner, kan man i dag rykke ut fra en stasjon som har kompetanse, høy beredskap, personell og materiell. Dette gir bedre kontroll og utnyttelse av brannstasjonens totale resurser. Forsvaret er i dag organisert på tilsvarende måte og vi kan rykke ut med skreddersydde avdelinger, tilpasset det oppdraget som skal løses, på kort varsel.”.
Mange har gått lei av frasen fra støttestruktur til den spisse ende. Fase 2B kan jo tyde på at vi går i ring, når regional støttefunksjon er tilbakeført største bruker.
“Vi må lære av våre feil for og stadig bli bedre, sammenslåingen av RSF-funksjonene er et eksempel på endringer som kanskje ikke slo ut i full blomst. Da må vi være “store nok” til å innse dette, og gjøre nødvendige endringer selv om det betyr at vi må gå tilbake”.
Hva gjenstår for at vi kan si vi er i havn?
“Etter fase 2B er vi i stort der vi skal være, selv om det fortsatt er behov for endringer og justeringer. Luftforsvaret skal inn i en avgjørende prosess, der organisasjon tilpasses nye behov og nye kampfly. Dette blir en utfordring, men er samtidig helt nødvendig. For å styrke kommunikasjon mellom arbeidsgiver og de ansatte/tillitsvalgte, har jeg besøkt alle avdelingene i luftforsvaret og snakket om disse tingene.
Vi må i tillegg få et landforsvar som er i balanse. Stortingets krav er at HV skal sikre viktig og vital infrastruktur i Norge. Jeg går for et videreført lokalt forankret HV, som har til oppgave å sikre infrastrukturen. Jeg er klar på at HVs innsatsstyrke skal rettes mot det enkelte HV-område. Også Hæren må justere sin organisasjon og det arbeidet tar til så snart fase 2B er ferdig. Hæren skal fortsatt ivaretar innsatsstyrken i Norge. Vi har brukt betydelige midler på opprustning av skyte- feltene Blåtind, Hjerkin, Setermoen og Indre Østland” 
Vi har tilpasset organisasjonen, personellet har høy kompetanse og utsettes for konkurranse fra det sivile næringsliv. Har du gjort deg noen tanker rundt dette?
“Det er ikke vanskelig å finne kompetansemangler. Mye personell faller fra underveis pga gode tilbud fra det sivile. Jeg ønsker å bruke mere penger til lønn for å beholde personellet i en livssyklus. Ved å skape orden i forvaltningen og eget hus, vil den enkelte føle mere tillit til arbeidsplassen i Forsvaret. En stadig kritikk fra riksrevisjonen påvirker personellet i negativ retning ifh til egen arbeidsplass.
Som på brannstasjonen er det viktig at vi har rett kompetanse i Forsvaret. Vi må beskrive kompetansebehovet og fylle opp kompetansegapet ifh til hva vi har og hva vi trenger. Vi må også få etablert et system som sikrer horisontal karriere. I dette arbeidet, er det viktig å ha en god kommunikasjon, mellom arbeidsgiver og tillitsvalg. Dagens struktur har medført nedleggelse av avdelinger, lokalisering av avdelinger til områder hvor medflytter ikke får arbeid og en stor belastning ved at ca. 1500 ansatte til enhver tid er “ute av strukturen”, hovedsakelig pga Afghanistan. Individet opplever stor personlig konsekvens av ovenstående og blir urolig og vi må finne noen gode løsninger, som reduserer belastningene. Min erfaring er at personellet ønsker å bidra til å utvikle Forsvaret i positiv retning. Min utfordring er ikke å få folk til å komme på jobb, men å få de til å gå hjem ved arbeidstidens slutt. Det sier noe om hva arbeidsplassen betyr for de ansatte”.
I fase 2B har det fremkommet mye kritikk for manglende medbestemmelse, hva er din kommentar til dette?
“Samarbeid, Medbestemmelse og Demokrati.
Hele vårt samfunn er tuftet på dette, og jeg forutsetter at arbeidsgivere på alle nivå, legger lov- og avtaleverk til grunn for alt vi gjør, både under omstilling og ordinær daglig drift. Det er ikke enkelt å gjennomføre så omfattende omstillingsprosesser vi har vært gjennom. Det er faktisk en prestasjon, at vi har klart dette, uten mer friksjon en hva vi faktisk har hatt. Ofte kritiseres styringsretten, men den er en del av medbestemmelsessystemet”.
Vi har brukt tiden og spør om Forsvarssjefen har noen avsluttende merknader.
“Det er ofte de ansatte som ser hvor skoen trykker og merker hvor det er ubalanse. Jeg oppfordrer de tillitsvalgte, til å fremme konstruktive forslag mht forbedring, arbeidsmetoder, rasjonalisering mv. i den hensikt å opprettholde et godt arbeidsmiljø, bedret ressursutnyttelse og en mer effektiv måloppnåelse.
Vi må ha fokus fremover og etablere felles ståsted for hvor vi står, hvor vi skal, og hvordan vi skal komme dit. Dette samarbeidet må etableres på alle nivå, og kunnskap rundt medbestemmelse, rutiner og prosesser må være godt kjent på begge sider av bordet”, avslutter Forsvarssjef Harald Sunde.
Av forhandlingsleder Rune Rudberg og Ragnar Dahl
Foto Einar H Clausen